Dieselpartikler øker astmaanfall
De små partiklene som dannes ved dieselforbrenning spiller en vesentlig rolle for utbrudd av astma.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
NEW YORK/OSLO: Dette har forskere fra Huntington Memorial Hospital i California vist. Forskerne kommer fra Pasadena, nær Los Angeles, hvor innholdet av dieselpartikler i luften kan være høyt. Det var bakgrunnen for å undersøke sammenhengen mellom nivå av dieselpartikler og astmaanfall.
Forskerne konsentrerte seg spesielt om påvise en eventuell forskjell mellom vår og høst - siden innholdet av dieselpartikler er større om høsten.
Mer astma om høsten
Undersøkelsen konkluderer med en signifikant sammenheng mellom høyt nivå av dieselpartikler og mange astmaanfall. I årene 1995-2000 var antallet astmaanfall hos barn mellom 0 og 18 år 1,4 ganger høyere om høsten i forhold til våren. Innholdet av dieselpartikler i luften var i samme periode 2,6 ganger høyere om høsten enn om våren. Forskerne har også undersøkt om virusinfeksjoner i luftveiene kunne ha sammenheng med økt antall astmaanfall. En slik sammenheng fant de imidlertid ikke: Nesten like mange luftveisinfeksjoner forekom om våren - når det ellers ikke var noen økning i antall astmaanfall. Martinus Løvik, professor, seksjonsoverlege og avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, synes egentlig at dette er litt rart: - Det er ganske godt dokumentert at luftveisinfeksjoner, iallfall virus, øker forekomsten av astmaanfall. Eksospartikler
Ellers bekrefter også han at dieselpartikler ser ut til å spille en rolle ved astma: - Partikkelforurensing er mange ulike ting. Det ser ut til at de fine partiklene fra dieseleksos er vesentlige når vi snakker om astma og allergi. Disse partiklene er mer helseskadelige enn for eksempel oppvirvlet veistøv - partikler fra asfalt. For upresise måleverktøy
Løvik forteller at i laboratorieforsøk er det mulig å fange opp partikler og gasser fra diesel, men de er så små at de må måles ved å telle, ikke ved å veie slik som man ellers gjør med partikkelforurensing. - Måleinstrumentene som brukes utenfor laboratorier, er for grove og lite egnet til at dieselpartikler kan måles nøyaktig. Dieseleksospartikler «overskygges» ofte helt av det grove støvet fra veidekket når partikkelforurensingen måles. Dette kan være én av forklaringene på hvorfor det i befolkningsundersøkelser har vært vanskelig å påvise en sammenheng mellom partikkelforurensing og dieselpartikler og astma. - De grove partiklene som måles kan ha mye mindre skadevirkning enn de fine dieseleksospartiklene vi nesten ikke måler, sier Løvik. Opphav:
Undersøkelsen konkluderer med en signifikant sammenheng mellom høyt nivå av dieselpartikler og mange astmaanfall. I årene 1995-2000 var antallet astmaanfall hos barn mellom 0 og 18 år 1,4 ganger høyere om høsten i forhold til våren. Innholdet av dieselpartikler i luften var i samme periode 2,6 ganger høyere om høsten enn om våren. Forskerne har også undersøkt om virusinfeksjoner i luftveiene kunne ha sammenheng med økt antall astmaanfall. En slik sammenheng fant de imidlertid ikke: Nesten like mange luftveisinfeksjoner forekom om våren - når det ellers ikke var noen økning i antall astmaanfall. Martinus Løvik, professor, seksjonsoverlege og avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, synes egentlig at dette er litt rart: - Det er ganske godt dokumentert at luftveisinfeksjoner, iallfall virus, øker forekomsten av astmaanfall. Eksospartikler
Ellers bekrefter også han at dieselpartikler ser ut til å spille en rolle ved astma: - Partikkelforurensing er mange ulike ting. Det ser ut til at de fine partiklene fra dieseleksos er vesentlige når vi snakker om astma og allergi. Disse partiklene er mer helseskadelige enn for eksempel oppvirvlet veistøv - partikler fra asfalt. For upresise måleverktøy
Løvik forteller at i laboratorieforsøk er det mulig å fange opp partikler og gasser fra diesel, men de er så små at de må måles ved å telle, ikke ved å veie slik som man ellers gjør med partikkelforurensing. - Måleinstrumentene som brukes utenfor laboratorier, er for grove og lite egnet til at dieselpartikler kan måles nøyaktig. Dieseleksospartikler «overskygges» ofte helt av det grove støvet fra veidekket når partikkelforurensingen måles. Dette kan være én av forklaringene på hvorfor det i befolkningsundersøkelser har vært vanskelig å påvise en sammenheng mellom partikkelforurensing og dieselpartikler og astma. - De grove partiklene som måles kan ha mye mindre skadevirkning enn de fine dieseleksospartiklene vi nesten ikke måler, sier Løvik. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Astma og allergibilag, Dagens Medisin 06/02
Anne Westh / Lisbeth Nilsen
