Det speilvendte ventelisteløftet

Helseminister Jan Christian Vestre har fått fortjent applaus for å ha fått med seg partene på en plan for å få ned ventelistene. Mer penger og bedre oppgavedeling er noen av virkemidlene. Vi håper helseministeren også vil ta i bruk et tredje virkemiddel for å gjøre noe med gapet mellom kø og kapasitet, nemlig ved å redusere behovet for helsetjenester ved å bidra til at folk unngår unødvendig sykdom.

Unødig syke

Nesten 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer. Det er sykdommer som påvirkes av levevaner og dermed noe vi kan gjøre noe med. De største risikoene vi har for helsen vår er fortsatt tobakk og alkohol, i tillegg til inaktivitet og kosthold. Siden innføringen av røykeloven har røyking gått ned i Norge, men fortsatt er det 7 prosent dagligrøykere og økende røyketall blant unge bør vekke bekymring. Alkohol bidrar negativt til 200 sykdommer og skader. Når det gjelder fedme følger Norge en internasjonal trend. Å være normalvektig er ikke lenger normalt, hele 7 av 10 voksne har overvekt eller fedme. Høy vekt øker risikoen for en rekke alvorlige sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. Dette er sykdommer som krever mye helsetjenester.

Mer av det som virker

Hvis Vestre virkelig vil gjøre noe som monner for kapasiteten i helsevesenet, så er det å tenke langsiktig og ta vare på folkehelsen vår. Da handler det ikke om flere informasjonskampanjer om daglig mosjon eller om å spise mer grønnsaker, men om de tiltakene som forskningen viser faktisk har effekt: Pris, tilgjengelighet og reklame. Å vri prisene slik at det sunne blir billigere enn det usunne, og å bruke avgifter på alkohol, tobakk og sukker, vil påvirke forbruket. Å få godteriet vekk fra kassaområdet, gjør at vi tar andre valg. Å bevare en ansvarlig alkoholpolitikk som begrenser salg, gjør en positiv forskjell. Å få på plass det vedtatte forbudet mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn, vil forebygge barnefedme.

Helseministeren har en lang meny å plukke fra, om han vil. Fra innføring av skolemat til gratis røykesluttkurs, også etter behandling for kreft eller hjerte- og karsykdom. Det er slik vi holder folk friskere og med det reduserer behovet for helsetjenester. Forebygging for bedre folkehelse er et område med et stort og uutnyttet potensial.

Ulikhet tar liv

I flere rapporter har Nasjonalforeningen for folkehelsen vist hvordan ulikheter i befolkningen gjør at de med lavere inntekt og utdanning er sykere og dør før de med høyere inntekt og utdanning. Hele 170 000 leveår kunne vært vunnet bare på ett år dersom vi ikke hadde hatt sosial ulikhet i helse. Vår siste rapport, laget i samarbeid med forskere ved OsloMet, avdekket at de med lavere inntekt og utdanning har fem ganger så høy risiko for å dø av sykdommer vi kan gjøre noe med, gjennom forebygging eller behandling. For sykdommer vi ikke kan gjøre noe mer, er det små forskjeller mellom befolkningsgruppene. Et samfunn som utjevner forskjeller og et helsevesen som sikrer likeverdige helsetjenester, er det som trengs for å endre at mennesker i landet vårt blir syke og dør av ting de ikke trenger å bli syke av eller dø av.

Det er flott med et ventelisteløft for at færre skal måtte vente lenge på helsetjenester. Men da trenger vi også det speilvendte løftet fra helseministeren om å sette inn de tiltakene som gjør at folk ikke skal trenge disse tjenestene, fordi vi har lyktes med å investere i og ta vare på folks helse.

Ingen oppgitte interessekonflikter