Det finnes effektive strategier for røykerne
Innsats fra lege og sykepleier, eller individuell eller gruppevis atferdsterapi, har en viss effekt for å få røykere til å slutte. Nikotinerstatning er virksomt, mens brosjyrer er bedre enn ingenting.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Det er beregnet at sigarettrøyking vil forårsake om lag 450 millioner dødsfall verden over i løpet av de neste 50 årene. En halvering av røykingen nå vil gjøre det mulig å unngå 20-30 millioner for tidlige dødsfall i første kvartal av dette århundret og om lag 150 millioner i andre kvartal. Å forebygge at unge mennesker begynner å røyke vil være virkningsfullt først etter 2050. På mellomlang sikt er det derfor ikke noe alternativ til å få dem som røyker nå til å slutte, hvis dødeligheten skal kunne påvirkes.
I Dagens Medisin har vi tidligere brakt dokumentasjon om effekter av intervensjoner for å hjelpe folk å slutte (se linker nedenfor). Her bringer vi en kortfattet oppdatering (se faktarute) basert på en oversikt over randomiserte kontrollerte forsøk med minst seks måneders oppfølging.
Holdninger i miljøet, lovgivning og andre befolkningsrettede tiltak påvirker tobakksforbruket. Disse tiltakene er tilstrekkelige for at en del gir opp uvanen. Men mange greier ikke slutte og mange i helsetjenesten føler at de bør hjelpe folk som ønsker å slutte. Denne oversikten viser at effektive strategier finnes. Få studier har direkte sammenlignet ulike intervensjoner, slik at det er vanskelig å anbefale noen fremgangsmåte fremfor andre. Mange røykere gjør gjentatte forsøk på å slutte og vil trolig ha nytte av å prøve flere tiltak.
De antidepressive legemidlene bupropion og nortriptyline har, i et lite antall forsøk, vist effekt på frekvensen av røykestopp. Det atypiske antidepressivum bupropion antas å hemme nevroners opptak av noradrenalin og dopamin.
Det er dokumentasjon fra to større publiserte og to mindre upubliserte forsøk som viser at bupropion er effektivt og øker sjansen for å lykkes to til tre ganger. Disse forsøkene rekrutterte storrøykere som også fikk atferdsterapi. En studie viste at bupropion alene eller sammen med nikotinplaster var mer effektivt enn nikotinplaster alene. I seg selv er imidlertid ikke denne dokumentasjonen tilstrekkelig for pålitelig å bedømme den relative effekt mellom disse behandlingsstrategiene. Bupropion kan gi tørrhet i munnen og søvnløshet, men alvorlige bivirkninger forekom sjelden i forsøkene.
I to forsøk har nortriptylin vist en effekt i samme størrelsesorden.
Les mer: Effectiveness of interventions to help people stop smoking: findings from the Cochrane Library. BMJ 2000;321:355-8.
Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Hjelp eller uhjelp
Bedre enn ingenting: Å dele ut brosjyrer o.l. er ikke bedre enn kortfattet rådgivning, men er mer effektivt enn ikke å gjøre noe. Personlig utformet opplysningsmateriell har større effekt. En viss effekt: Rådgivning fra leger, strukturerte intervensjoner fra sykepleiere og atferdsterapi (individuelt eller i grupper) er alle tiltak med en viss effekt. Virksomt: Alle former for nikotinerstatning er virksomme. Grovt sett fordobles sjansen for å kunne slutte, uansett hvilken tilleggsstøtte røykerne får. Det er lite dokumentasjon for at et nikotinprodukt er bedre enn annet. Individuelle preferanser bør derfor legges til grunn for valget. Bruk av plaster mens man er våken er like effektivt som å bruke plaster hele døgnet. Åtte ukers behandling er like virksomt som lengre tidsrom, og det er ingen dokumentasjon for at gradvis avvenning med nikotinerstatning er bedre enn å slutte tvert. Den nye «inhaleren» ligner en sigarett, og kan være nyttig for folk som trenger et substitutt for selve handlingen. Nasal spray leverer nikotin raskere og kan tilfredsstille folk med stort røykesug. Tyggegummi, spray, inhaler og sugetabletter kan alle forårsake irritasjon i nese og munn. For sterkt nikotinavhengige personer er nikotintyggegummi i 4 mg dose mer effektivt enn 2 mg. |
Beslektede artikler: |
- «Forøvrig er det viktig at du slutter å røyke, kjære pasient» |
- Hvor virksom er nikotinerstatning? |
Praksis og vitenskap, Dagens Medisin 15/00
Arild Bjørndal