Det er intensivkrise i nord. Når
skal regjeringen gripe inn?

Regjeringen snakker varmt om vår felles helsetjeneste. Dette kom godt frem i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som kom i fjor vår. Ifølge stortingsmeldingen skal vår felles helsetjeneste være en attraktiv arbeidsplass, hvor ansatte skal ha gode, trygge arbeidsforhold og trives i jobben. Mener helseministeren at dette stemmer overens med situasjonen ved sykehuset i Hammerfest? Intensivavdelingen ved Hammerfest sykehus er den tredje største i Nord-Norge og har ansvar for behandling av akutt syke pasienter med organsvikt, både barn og voksne. Fra 1. mai i år reduserte sykehusledelsen antall pasientplasser fra sju til fem, og bemanningen fra sju til fire sykepleiere på hver vakt. Saken har fått stor oppmerksomhet i lokalmedia siden tidlig i vinter, og engasjementet lokalt er betydelig:

• Allerede i februar stilte vi spørsmål ved om den omfattende innsparingsprosessen i Finnmarkssykehuset ville medføre økende utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere.
• Fagkompetansen som finnes ved mindre lokalsykehus, er avgjørende for å sikre et trygt helsetilbud til befolkningen.
• Overlege og hovedtillitsvalgt Torben Wisborg mener kuttene er et sjansespill: Kapasiteten ved intensivavdelingen i Hammerfest har hatt begrenset inntak allerede før nedtrekk av plasser og bemanning. Mellom nyttår og februar var det tre tilfeller av begrenset inntak på grunn av for mange pasienter og for lav bemanning.
• Intensivsykepleierne må prioritere mellom kritisk syke og sier de ikke kan garantere for sikkerheten til befolkningen lengre.
• Sykepleierne ved medisinsk avdeling støtter intensivsykepleierne. I akuttsituasjoner er de avhengige av hjelp fra intensivsykepleiere. Når det nå er færre på vakt, vil det oppstå situasjoner der sykepleierne på sengepost mangler kompetanse til å gi nødvendig helsehjelp som pasienten trenger.

Nødvendig endring

For at folk skal kunne bo i Finnmark, må vi ha en intensivberedskap som sikrer kompetent ivaretakelse av kritisk syke. Geografi og klima er vesentlige faktorer som må tas i betraktning, da lange avstander og dårlig vær kan redusere muligheten for videre transport av kritisk syke pasienter til andre sykehus. Det er nesten samme avstand mellom Hammerfest og Kirkenes som Trondheim og Oslo. Men i sør er veiene vesentlig bedre og nesten alltid åpne, og det ligger også flere sykehus langs veien. Kanskje må akuttberedskapen i nord organiseres på en annen måte enn i resten av landet?

Det er velkjent at Finnmarkssykehuset har gått med kraftige underskudd over flere år, og at endring er nødvendig for at videre drift skal bli bærekraftig. Hvordan kan driften ved sykehuset i Hammerfest organiseres, slik at befolkningen faktisk kan ha tillit til at de får gode helsetjenester på lik linje med resten av landet? Hvem har ansvaret?

Pasientene skal være trygge

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet - forsikrer at folk i Finnmark skal være trygge på at de får helsetjenester av høy kvalitet, og ansvaret for dette ligger hos helseforetaket i landsdelen. Ledelsen ved Finnmarkssykehuset sier at prosessen med omorganisering og innsparing fortsetter som planlagt. Statsminister Støre sier i et intervju med iFinnmark 20.mai at dette ikke er en «quickfix», men sier at det bør satses mer på lokal rekruttering for å beholde intensivsykepleiere i tjenesten. Vi er enige med statsministeren i at dette ikke er en «quickfix» og at rekruttering er viktig. Det som bekymrer oss, er at sykehusledelsen ikke reagerer kraftigere når ansatte sier opp. Når det fattes beslutninger om nedskjæringer ved Hammerfest Sykehus, bør ansattes bekymringer lyttes til. Med mangelen på helsepersonell vi har i dag, har vi ingen å miste. 

Når er det alvorlig nok?

En av de store utgiftspostene ved sykehuset har vært innleie av personell. Nå er det faste ansatte, fastboende i Hammerfest, som sier opp sine stillinger. Vil ikke det resultere i økt innleie, som igjen vil medføre økte kostnader for Finnmarkssykehuset? Forsvaret er avhengig av en god sivil helsetjeneste som en del av totalberedskapen. En god helsetjeneste og intensivberedskap for folk i Finnmark, er ikke bare viktig for den gjengse finnmarking. Det handler om vår nasjonale totalberedskap. Perspektivmeldingen sier Norge går tom for helsepersonell før vi går tom for penger. Kompetansen i nord har meget høy verdi.

Engasjementet fra ansatte ved sykehuset viser at befolkningen i hvert fall kan ha tillit til at sykepleiere og andre i helsetjenesten i Finnmark tar sitt ansvar på alvor.

Når er situasjonen i Finnmark alvorlig nok til at regjeringen tar ansvar?