Forskere skal teste kunstig intelligens for ungdommer med depresjon

På nettsiden Ung.no kan ungdommer stille spørsmål til eksperter om ulike felt.

Forskerne har fått tilgang til 1870 spørsmål hvor ungdommene beskriver symptomer på depresjon. Av disse igjen har forskerne valgt ut 100 spørsmål og gjort en kvalitativ analyse av dem.

Ung.no drives av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.

Hovedforskeren bak studien Kim Kristoffer Dysthe, sier at mange av ungdommene gav uttrykk for vansker med å søke hjelp.

– Vi finner en tro på at depresjon er noe som ikke kan behandles og som ikke kan utvikle seg. Vi ser derfor mye håpløshet i forhold til fremtiden, og vi ser at det er vanskelig å forholde seg til en en terapeut og åpne seg om problemene sine, sier Dysthe.

– Er det min feil?

I studien, som er en del av doktorgradsprosjektet hans, kom det også fram at mange ungdommer føler skyld over problemene de sliter med.

– Vi finner at de har en skamfølelse når de ikke innser at de har en sykdom, samtidig som de opplever et funksjonstap, sier han.

Ungdommene gir uttrykk for å ha et stort informasjonsbehov, og det er her forskerteamet tror at chatboter kan spille en viktig rolle.

– De spør hvordan de kan mestre på egenhånd, hva slags behandling de kan vente seg og hva problemene skyldes, forteller han.

Studien er en del av det større forskningsprosjektet Ungdom med depresjon i allmennpraksis. Ett av hovedmålene med prosjektet er å studere teknologiske verktøy for tidlig intervensjon ved symptomer på depresjon hos ungdom.

Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for helse og samfunn ved UiO, SINTEF Digital og Universitetet i Agder. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Vil bruke ChatGPT

Videre skal Dysthes forskergruppe se på hvordan chatboter som ChatGPT kan brukes i veiledning overfor ungdom.

– Nå setter vi i gang en studie hvor vi skal undersøke de samme spørsmålene som ungdom stiller til Ung.no. Vi skal se på svarene ekspertgruppen hos Ung.no har gitt, og så skal vi mate de samme spørsmålene inn i ChatGPT og se hvilke svar den gir, sier han.

Deretter skal svarene bli gitt til ungdom, og forskerne skal undersøke hvilke svar ungdommene føler de får mest ut av.

Dysthe sier han har svært stor tro på mulighetene som chatbot-teknologien vil gi i teknologi. Samtidig understreker han at ChatGPT har noen klare svakheter.

– Problemet er jo at de ikke alltid er sannferdige i innholdet. ChatGPT er en språkmodell trent på internettdatata fram til 2021. Hvis den ikke finner relevant informasjon, kan den finne på ting. Utfordringen i framtiden og i videre forskning blir å utvikle god og relevant informasjon til aktuelle brukergrupper og trene modellen til å gi gode svar, sier Dysthe.

Skal ikke erstatte mennesker

Dysthe tror chatbotene kan gjøre det lettere for ungdom å søke den hjelpen de trenger.

– De kan ikke erstatte mennesker, men de vil kunne supplere hjemmesider fra frivillige organisasjoner og sykehusklinikker. De kan også brukes for å gi kliniske råd til praktikere eller for å gi ungdommer råd utenfor åpningstidene til hjelpetelefoner, sier han, og utdyper:

– Sitter det en ungdom alene i en hybel med selvmordstanker, kan man kanskje møte en samtalerobot som sier at det er håp, hvor man kan søke behandling og at behandling virker.

Hvis chatbotene i fremtiden virker slik han håper, tror han de kan gi ungdommer håpet og motivasjonen som skal til for at de søker behandling.