Vil ha fysisk aktivitet inn i retningslinjer for depresjonsbehandling
Når nye nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av depresjon er plass, bør fysisk aktivitet være en del dem, mener fagfolk og viser til nye studier.
Til tross for at depresjon er den mest utbredte psykiske lidelsen, finnes det per nå ikke nasjonal retningslinje for diagnostisering og behandling av diagnosen, etter at Helsedirektoratet for kort tid siden trakk retningslinjene tilbake.
I en sak i Magasinet Psykisk helse om fjerningen av retningslinjen, uttaler Helsedirektoratet at hovedårsaken at den er blitt for gammel og ikke er oppdatert på nyere behandlingsformer og legemidler etter 2009.
Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening, er enig i Helsedirektoratets vurdering og mener både nye behandlingsformer og medikamenter bør inn i den nye retningslinjen for depresjon. Heriblant fysisk aktivitet.
– Det er store, nye metaanalyser som viser at fysisk aktivitet både forebygger depresjon og depressive symptomer, og at det er viktig som et ledd – en tilleggsfaktor – i samlet behandling, sier Lien og lister opp noen av årsakene til at fysisk aktivitet bør brukes mer som behandlingsform ved depresjon:
– Fysisk aktivitet bidrar positivt på så mange områder. Du opplever mestring, hvis du trener ute får du sollys, det bidrar til bedre søvn, det er helt uten bivirkninger og du kan gjøre det sammen med andre. Det har rett og slett veldig mange positive effekter som vi ikke tar ut i dag, sier han.
Applauderer fysisk aktivitet som behandling: – På høy tid
Ikke overraskende applauderes psykiater Lars Liens uttalelser om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse av «treningslegen» Ole Petter Hjelle. Hjelle er lege, hjerneforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet hvor han forsker og underviser ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap. I tillegg er han tidligere fastlege og foredragsholder, og har gitt ut boken «Sterk hjerne med aktiv kropp».
– Jeg er enig! Nå er det så mye vitenskapelig evidens om at fysisk aktivitet er viktig både for å forebygge og behandle depresjon, så det er på høy tid, sier Hjelle.
Han trekker frem tre argument for at fysisk aktivitet bør brukes som behandlingsform mot depresjon og få plass i de nye nasjonale retningslinjene:
– Fysisk aktivitet har mange av de samme virkningsmekanismene som antidepressiv behandling, blant annet ved at det påvirker utskillelsen av katekolaminer og vekstfaktorer i hjernen. Vi tror treningen kan være med på å gjenopprette en ubalanse i disse kjemiske stoffene som man ser ved en depresjon.
Du får ikke mestring av å ta en pille. Men å komme deg i fysisk aktivitet skaper både mestring, bedre selvtillit og selvbilde, noe som mange med depresjon sliter med.
Ole Petter Hjelle, lege, hjerneforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet
– Personer med depresjon har i tillegg økt risiko for andre helseplager, som for eksempel muskel- og skjelettlidelser, hjerte- karsykdommer og type to-diabetes. Fysisk aktivitet vil bidra til å redusere fysiske plager som ofte følger i kjølvannet av en depresjon, sier han.
– For det tredje skaper fysisk aktivitet mestring. Du får ikke mestring av å ta en pille. Men å komme deg i fysisk aktivitet skaper både mestring, bedre selvtillit og selvbilde, noe som mange med depresjon sliter med. Du blir litt din egen terapeut og det endrer måten du tenker om deg selv, sier han.
Forebygging og tidlig behandling er viktig
Den nasjonale retningslinjen omfatter utredning, diagnosesetting og behandling, og er faglig retningsgivende for å sikre kvalitet og likhet i praksis og tjenestene. Retningslinjen som nå er blitt fjernet var ikke oppdatert med nye behandlingsformer eller nye legemidler siden 2009. Dersom helsepersonell utførte annen behandling eller diagnostisering enn anbefalt i retningslinjene, skulle dette også dokumenteres i journalen, noe som førte til mye ekstraarbeid.
Lien er enig med Helsedirektoratet i at retningslinjen er blitt gammel og utdatert.
– Den bør sees på, på nytt, sier han og peker på utviklingen som har skjedd innenfor depresjonsfeltet - og forskning - det siste tiåret, både når det kommer til diagnostisering og behandling. Han lister opp følgende som bør tas med i den nye retningslinjen:
– Jeg tror for eksempel å oppdage depresjon tidlig, komme tidlig til behandling, og forebygge, er viktig. Der kommer fysisk aktivitet inn. Så har vi fått nye medikamenter og samtalebehandlinger som psykoterapier, ketamin og nyere ECT-behandling. Alt dette må vurderes i arbeidet med ny retningslinje, sier han.
Må graderes
Psykiateren sier videre at graden av depresjon må skilles på når det kommer til foretrukne behandlingsform og hvor de skal behandles, og at dette også må være en del av retningslinjene.
– Hvis vi snakker om en mild form for depresjon, bør den behandles på et lavt nivå, det vil si i kommunehelsetjenesten, eksempelvis hos helsesykepleier, fastlege eller andre som jobber i kommunens psykisk helseteam.
Ved moderat lidelse mener Lien at man bør vurdere status hos den enkelte pasient med tanke på behandlingsform og hvor pasienten bør behandles. Det kan være en kombinasjon av kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, men det viktigste er at alle får et tilbud og at man får et tilbud raskt.
– Depresjon er en alvorlig lidelse, og det er mange som underbehandles per i dag. Forskning tyder på at det går minst fire år fra de første symptomene til man får behandling. I denne perioden kan det være blant annet mye tap av funksjon, sier han.
Det er store, nye metaanalyser som viser at fysisk aktivitet både forebygger depresjon og depressive symptomer, og at det er viktig som et ledd, en tilleggsfaktor, i samlet behandling.
Lars Lien, psykiater og leder av Norsk psykiatrisk forening
Ved alvorlig lidelse mener Lien at pasientene bør behandles i spesialisthelsetjenesten.
– Der må vi se på ulike behandlingsalternativ. Vi har nå startet med ECT og ketamin, og vi må også se på en kombinasjon av samtalebehandling og antidepressiv behandling.
Ny studie om sammenhengen
Oppsummert mener Lien at man må se på evidensgrunnlaget for de ulike gradene av depresjon, men at fysisk aktivitet bør være en del av behandlingen uavhengig av alvorlighetsgrad og behandlingsform.
– Fysisk aktivitet er viktig ved all type behandling, sier Lien som akkurat nå er i gang med en ny studie ved Sykehuset i Innlandet, der man nettopp ser på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og depresjon.
– Vi deler opp pasientene i to grupper, der den ene gruppen ved hjelp av VR-briller får en opplevelse av å være ute i naturen, forklarer han.
Den andre gruppen får ikke VR-briller, og dermed heller ikke en eventuell effekt av å være ute i naturen.
– Vi ønsker å se om det er en forskjell i bedring mellom de to gruppene, og i ønsket om å være ute i naturen, sier Lien.
Trening er til og med nesten gratis, så godt som bivirkningsfritt og tilgjengelig for de aller fleste.
Ole Petter Hjelle, lege, hjerneforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet
Den glemte medisinen
Ole Petter Hjelle sier standardbehandlingen for depresjon i dag er medikamentellbehandling eller samtaleterapi. Hjerneforskeren og fastlegen synes det er rart at fysisk aktivitet ikke brukes mer som behandlingsform, og kaller det «den glemte medisinen».
– Som fastlege i 15 år har jeg møtte mange pasienter med depresjon som jeg har henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har fått tilbake en epikrise der det står noe som helst om fysisk aktivitet som behandling, sier han.
På spørsmål om hvorfor fysisk aktivitet brukes så lite som behandlingsform, til tross for at dette har vært tema gjentatte ganger de siste ti årene, svarer han slik:
– Det er et godt spørsmål. Jeg tror det er flere ting. Vi som jobber med pasienter har for lite kunnskap om fysisk aktivitet som medisin. Vi lærer lite om det på studiet. Vi har 150 timer om farmakologi, men så godt som null timer om fysisk aktivitet. Skal dette brukes som behandlingsform, så må legene kunne like mye om fysisk aktivitet, som de kan om medisiner, sier han.
Hjelle peker også på at det er ingen stor industri som står bak denne behandlingsformen og «dytter den frem» som for eksempel legemiddelindustrien, naturlig nok, gjør med medikamentell behandling.
– For det tredje er det, til tross for at det i dag er godt dokumenter, relativ ny kunnskap. Det er først de siste ti årene det har kommet god solid og robust dokumentasjon på fysisk aktivitet som behandlingsform, og helsevesenet er som et stort tankskip. Det tar lang tid å snu og endre kurs, sier han.
Hjelle oppsummerer vår samtale slik:
– Trening er til og med nesten gratis, så godt som bivirkningsfritt og tilgjengelig for de aller fleste.
Mye arbeid
Psykiater Lien sier videre at det vil ta tid å få på plass nye retningslinjer, men at Helsedirektoratet nå ønsker å sette i gang en gruppe som skal gå i gang med dette arbeidet.
– Det er veldig mye arbeid som ligger bak å lage gode retningslinjer. Vi må gjøre et nytt kunnskapssøk og finne ut hva som er den mest virksomme behandlingen, også i forhold til alvorlighetsgrad og tilstand, og så må man finne ut hvordan de skal behandles i praksis. Alt dette må man bestemme, og det må inn i retningslinjene, sier han.
