Den nederlandske landsbylegen
39 årige Hans Kruit tilhører den halvparten av allmennpraktiserende leger i Nederland som har sin egen solopraksis - og han er én av de 600 allmennlegene som driver eget apotek.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
NEDERLAND De 2300 pasientene i Hans Kruits praksis kommer fra landsbyene i området og fra gårdene omkring. Og det gjenspeiler seg i de problemene som bringer folk til legen; de er ikke så puslete på landet som folk i byen, og kommer ikke rennende med små skavanker. Men når de endelig har tatt seg sammen og oppsøker legen sin, er sykdommen til gjengjeld ofte langt fremskreden og i verste fall uhelbredelig.
Eget apotek
Knapt hver tiende nederlandske lege driver sitt eget apotek, som oftest i de samme lokalene som praksisen. Hans Kruit er én av disse 600 allmennpraktiserende legene. Lovgivningen sier at hvis det er mer enn ti kilometer til det nærmeste apoteket, kan den lokale allmennpraktikeren ha sitt eget apotek. Når Kruit ordinerer medisin i forbindelse med en konsultasjon, kan pasienten hente medisinen på vei ut. Et tastetrykk på datamaskinen, og etiketten skrives ut til assistenten på forværelset. Hun finner frem medisinen og utleverer den til pasienten. I motsetning til skandinaviske allmennpraktikere har Kruit og hans kolleger relativt mange sykebesøk i gjennomsnitt mer enn 20 hver uke, alt til overveiende eldre pasienter. Som i Skandinavia, utgjør pasientgruppen over 60 år en sterkt stigende andel av den nederlandske befolkningen. Og etter Kruits oppfatning er det ikke tilstrekkelig helsepersonell til å behandle og pleie: Kvelds- og helgevakter deles mellom områdets seks allmennpraktikere, og sammen med 30 daglige konsultasjoner og hjemmebesøk, er det ikke mye tid igjen til kontakt og erfaringsutveksling med kolleger. Én gang i måneden møter Kruit de fem kollegene i området: - Det er den eneste anledningen vi har til å diskutere felles faglige problemer, så for meg er det en ytterst viktig kontakt, sier Hans Kruit. Opphav:
Knapt hver tiende nederlandske lege driver sitt eget apotek, som oftest i de samme lokalene som praksisen. Hans Kruit er én av disse 600 allmennpraktiserende legene. Lovgivningen sier at hvis det er mer enn ti kilometer til det nærmeste apoteket, kan den lokale allmennpraktikeren ha sitt eget apotek. Når Kruit ordinerer medisin i forbindelse med en konsultasjon, kan pasienten hente medisinen på vei ut. Et tastetrykk på datamaskinen, og etiketten skrives ut til assistenten på forværelset. Hun finner frem medisinen og utleverer den til pasienten. I motsetning til skandinaviske allmennpraktikere har Kruit og hans kolleger relativt mange sykebesøk i gjennomsnitt mer enn 20 hver uke, alt til overveiende eldre pasienter. Som i Skandinavia, utgjør pasientgruppen over 60 år en sterkt stigende andel av den nederlandske befolkningen. Og etter Kruits oppfatning er det ikke tilstrekkelig helsepersonell til å behandle og pleie: Kvelds- og helgevakter deles mellom områdets seks allmennpraktikere, og sammen med 30 daglige konsultasjoner og hjemmebesøk, er det ikke mye tid igjen til kontakt og erfaringsutveksling med kolleger. Én gang i måneden møter Kruit de fem kollegene i området: - Det er den eneste anledningen vi har til å diskutere felles faglige problemer, så for meg er det en ytterst viktig kontakt, sier Hans Kruit. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Allmennlegens hverdag, Dagens Medisin 14/00
Niels-Bjørn Albinus
