Viktig å forebygge ufrivillig barnløshet

Kronikk: Hans Ivar Hanevik, overlege og avdelingsleder/medisinsk ansvarlig ved Sykehuset Telemark og leder av Norsk forening for assistert befruktning
Elisabeth Carlsen, leder av Dansk fertilitetsselskap
Antti Perheentupa, leder av Finsk fertilitetsselskap
Julius Hreinsson, leder av Svensk selskap for reproduksjonsmedisin
Søren Ziebe, koordinator for Nordic Fertility Awareness Initiative

SELV OM gjennomsnittlig levealder stiger, er den relativt korte perioden i kvinners liv der de kan få barn, konstant. Biologien vår holder ikke tritt med kulturen vår, hvor vi på mange måter har forlenget ungdomstilværelsen der tanken på egne barn føles fjern. Én av konsekvensene er at mange i de nordiske land må innse at de får færre barn enn de etter hvert ønsker seg. Ja, kanskje får de ingen i det hele tatt.

Nedsatt fruktbarhet er en av de mest utbredte kroniske sykdommer blant 20–45-åringer i Norden i dag, og infertilitet rammer en økende del av befolkningen. Omkring 20 prosent av alle som ønsker barn, vil oppleve vansker med å oppnå dette – og sannsynligvis øker denne andelen i årene som kommer.

FLERNASJONALT PROSJEKT. Ut over de personlige konsekvensene for den enkelte påvirker denne utviklingen fødselstall og demografi. En av fem menn blir ikke fedre i dag, og hver tiende kvinne får enten færre barn enn hun ønsker – eller ingen overhodet.

Siden denne problemstillingen ser lignende ut i alle de nordiske land, støtter nå en rekke nordiske eksperter på reproduksjonsmedisin etableringen av en felles nordisk tankesmie, Nordic Center for Fertility Awareness. Tankesmien skal jobbe med forebygging av ufrivillig barnløshet, og er som flernasjonalt prosjekt det første av sitt slag i verden.

GRENSELØS UVITENHET. Én av initiativtakerne er professor, klinikksjef og medforfatter av denne artikkelteksten, Søren Ziebe fra Fertilitetsklinikken ved Rigshospitalet i København.

Ziebe har i lang tid drevet med forebyggende reproduksjonsmedisin og uttalt at «undersøkelser viser at uvitenhet om vår egen reproduksjonsbiologi og forplantningsevne er nærmest grenseløs. Omkring 80–90 prosent av befolkningen har ingen eller liten viten om sammenhengen mellom kvinnens alder og hennes fruktbarhet. Mange unge tar derfor beslutninger om reproduksjon på et mangelfullt grunnlag. De unges foreldre, altså de kommende besteforeldre, bidrar dessverre ofte til at de unge utsetter en så viktig beslutning. De fleste dansker kjenner foreldremantraet Konsentrer deg nå om din utdanning og karriere – du kan alltid få barn senere. Dette rådet er kanskje ikke lenger til det beste for dagens unge».

NY KUNNSKAP. I Norge har man nylig etablert et senter for fremragende forskning innen fertilitet og helse ved Folkehelseinstituttet. Senteret støtter opp om en nordisk tankesmie som kan generere ny viten om forebyggende reproduksjonsmedisin i Norden.

Vi må for eksempel vite mer om hvorfor unge mennesker utsetter å få barn til det nesten er for sent, og hvorfor deres foreldre har vondt for å støtte en tidligere etablering av familie. Med slik kunnskap kan vi styrke muligheten til å utvikle forebyggende innsats mot ufrivillig barnløshet, og kommunisere veldokumenterte forslag til både vordende foreldre og beslutningstakere.

FORDOMSFRI DEBATT? Hvert år blir over 2500 barn i Norge født etter assistert befruktning. Til tross for at slik behandling altså er svært vanlig, er den for mange forbundet med tabuer, og det er vanskelig å snakke om at man har problemer med å få barn. Tabuet gjelder et problem som bidrar til at kvinner i Norden i dag får cirka 1,7 barn i sitt liv. Skal vi reprodusere oss som befolkning, må vi opp på cirka 2,1 fødte barn per kvinne.

For å utligne dagens demografiske utfordringer, ønsker allerede styresmaktene at unge skal komme raskere gjennom utdanningssystemet og at eldre skal stå lenger i jobb. Vi håper det finnes visjonære politikere der ute som vil støtte opp om – og delta i – en saklig, åpen og fordomsfri debatt om også de reproduksjonsmedisinske sidene av den demografiske utviklingen i våre nordiske land.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2018