Vi trenger en dugnad for kunnskap om ikke-innlagte

Vi mangler systematisk kunnskap om de mange som er i karantene, men ikke innlagt i sykehus. Norske koronapasienter kan bidra til å skape ny viten om den tidligere ukjente sykdommen Covid-19.

Publisert
Jørund Straand
Jørund Straand

Innlegg: Jørund Straand, professor ved Universitetet i Oslo (UiO)
Guro Haugen Fossum, postdoktor ved Avdeling for allmennmedisin, UiO

MESTEPARTEN AV det vi i dag hører og leser om koronasykdommen Covid-19, handler om alvorlig syke mennesker som må behandles i sykehus. Disse utgjør imidlertid et lite mindretall av alle som er rammet av viruset.

De aller fleste syke, med eller uten bekreftet smittetest, holder seg i isolasjon i eget hjem. De som trenger det, blir fulgt opp av primærhelsetjenesten. De mange som har vært eksponert og dermed kan være smittet, er pålagt hjemme-karantene.

Guro Haugen Fossum
Guro Haugen Fossum

LITE FORSKNING. Så langt har det vært lite forskning om denne største pasientgruppen: alle dem som behandles utenfor sykehus. Men norske fastleger og legevaktleger kan ikke bare støtte seg på kunnskap hentet fra sykehusene eller fra land som er svært ulike fra vårt eget. De trenger, og etterspør, systematisk kunnskap hentet fra egen virkelighet, fra egen setting i helsetjenesten.

Norske pasienter er generelt positive til å delta i kliniske studier. Når mange nok deler egne pasienterfaringer, kan grunnlaget legges for ny kunnskap om det som inntil for få måneder siden var en helt ukjent sykdom.

FØLGER AV ISOLASJON? Både helseforvaltningen, behandlere og publikum etterspør i dag slik systematisk kunnskap om korona-sykdommen. Hvordan er symptomutviklingen dag for dag? Hvor sterk er symptombyrden hos de mange som er koronasyke i eget hjem? Kan det oppstå senkomplikasjoner etter mildere forløp av Covid-19-infeksjon? Dette vet vi i dag ikke nok om.

Vi mangler også systematisk kunnskap om de mange som befinner seg i karantene. Daglig oversvømmes både de og alle vi andre av skrekkreportasjer om hvordan epidemien arter seg i andre land og under andre forhold. Hvilke psykiske påkjenninger og bekymringer gir dette når man endatil selv er satt i isolasjon eller karantene?

Vår nasjonale dugnad fremover må også være en kunnskapsdugnad der vi skaper ny viten om Covid-19. Når mange nok deler egne pasienterfaringer, kan grunnlaget legges for ny kunnskap om det som inntil for få måneder siden var en helt ukjent sykdom

SENKOMPLIKASJONER. De mange spørsmålene ovenfor er noe av det vi ønsker å belyse gjennom forskningsprosjektet CovidNor.

Her skal vi følge forløpet av infeksjonen dag for dag hos de som er syke. Hvilke symptomer har man? Hvor alvorlige oppleves de? Hvilke bekymringer og tanker gjør man seg ved å være i isolasjon eller i karantene?

Gjennom senere datakobling mot helseregistre kan vi få ny kunnskap om eventuelt mulige senkomplikasjoner også av et mildt forløp.

KUNNSKAPSDUGNAD. Den nasjonale dugnaden om å følge gode smittevernregler – håndvask, hoste og avstand – har vært, og er fortsatt, viktig.

Vår nasjonale dugnad fremover må imidlertid også være en kunnskapsdugnad der vi skaper ny viten om Covid-19.

Da er det viktig at vi ikke bare forsker på de alvorligst syke i sykehus, men at vi samtidig også sørger for å bygge opp systematisk kunnskap om hvordan sykdommen arter seg for alle som gjennomgår sykdommen i eget hjem – og som følges opp av primærhelsetjenesten.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS