Utbrenthet – en uheldig merkelapp
Diagnosen «depressiv episode» er mer korrekt enn utbrenthet og retter oppmerksomheten mot pasientens totale situasjon.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
JOBB-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør for Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt
UTBRENTHET ER fremdeles en populær merkelapp. Det er mange som selger tjenester rettet mot utbrenthet. NorskHelseinformatikk.no skriver på sine nettsider at «Utbrenthet kan ramme mennesker i alle yrkesgrupper» og «Det finnes ingen klar definisjon på hva utbrenthet er». I tillegg til forvirringen kan diagnostisering av utbrenthet ha negative konsekvenser for arbeidstakeren.
Historien inneholder mange eksempler på epidemier med tretthet og utmattelse. Neurasteni ble omtalt av Van Deusen og Beard i 1869 som tretthet, nedsatt humør, hodepine, hjertebank, og uro. Man trodde at tilstanden skyldtes «utmattelse av sentralnervesystemet», og Beard hevdet at årsaken var det moderne arbeidslivet med urbanisering og kompetitivt forretningsliv. I dag er Neurasteni beskrevet i ICD-10 under «Andre neurotiske tilstander» (F48.0) og omtalt som økt tretthet etter mentale anstrengelser, vanskeligheter med å konsentrere seg, og/eller følelse av kroppslig svakhet og utmattelse etter minimale anstrengelser.
DAGLIGTALE. Shakespeare brukte uttrykket «å brenne ut». Graham Greene skrev boken «A burnt-out case» om en arkitekt i 1960. Det har blitt hevdet at denne boka inspirerte Herbert Freudenberger, som brukte begrepet «burnout» i omtalen av frivillige arbeidere innen rusomsorg i 1974. Wolfgang Schmiedbauer omtalte «hjelpersyndromet» i boken «Den hjelpeløse hjelper» i 1977.
Christina Maslach gjorde utbrenthet til dagligtale. Hun undersøkte ansatte i omsorgsyrker og definerte utbrenthet som en tilstand med tre komponenter:
• emosjonell og fysisk utmattelse
• depersonalisering, det vil si distanse og kyniske holdninger til klienter og jobb
• nedsatt selvtillit for jobben
Dette kan virke som nokså selvinnlysende: Arbeider man med klienter eller pasienter som det er nesten umulig å hjelpe, synes det rimelig at man kan bli oppgitt, kynisk og miste troen på at arbeidet nytter.
STATUS-«DIAGNOSE». Utbrenthet kommuniserer implisitt at årsaken er eget engasjement i jobben og «diagnosen» ble derfor sosialt akseptabel, nærmest et statussymbol på samme måte som magesår på 1960-tallet. Nokså beleilig for å få forskningsmidler ble begrepet hevdet å gjelde alle yrker. Utbrenthet fikk raskt ekstrem medieoppmerksomhet.
Utbrenthet ble aldri tatt inn diagnosesystemet DSM. ICD-10 har en kategori kalt «Kontakt med helsetjenesten på grunn av problemer med håndtering av tilværelsen» («Problems related to life management difficulty»; Z73) hvor «Utbrenthet; tilstand av allmenn utmattelse» er listet sammen med blant andre: «Fremheving av personlighetstrekk; Atferdsmønster Type A», «Mangel på avslapning og fritid», «Stress, ikke klassifisert annet sted», «Mangelfulle sosiale ferdigheter, ikke klassifisert annet sted». Dette er altså en sekk med «problemer tilknyttet sosioøkonomiske og psykososiale omstendigheter».
DEPRESJON. Det finnes intet kriterium for utbrenthet; ingen grenseverdi. Derfor er det ikke mulig å konkludere om en person er utbrent eller ikke. Hovedkomponenten «emosjonell utmattelse» består av symptomer som er svært vanlige hos friske og syke. Det er publisert minst fem spørreskjemainstrumenter for å måle «fatigue» – i tillegg til dem som måler «utbrenthet». Flere instrumenter som måler distress inneholder spørsmål som ligner.
Både emosjonell utmattelse og nedsatt selvtillit er vanlige komponenter i depresjoner. Også søvnforstyrrelser, tretthet, følelse av utmattelse, og opplevelse av ikke å ha verdi, er vanlig ved depresjoner. Mange studier har funnet høye korrelasjoner mellom utbrenthet og depresjon. Enkelte forskere har konkludert med at utbrenthet er depresjon (Schonfeld og Bianchi, 2016), og at utbrenthet bør behandles som depresjon.
Ordet utbrent kommuniserer at pasienten «har brent for mye for jobben». Kasuistikker tilsier imidlertid at det kan være nokså konkrete situasjoner som utløser opplevelse av utmattelse og distanse til og kynisme om jobben: En uløselig konflikt, opplevelse av endringer som meningsløse og trakassering, kan skape kraftige emosjonelle reaksjoner som omtales som å «møte veggen». Slike reaksjoner kan være reaktive depresjoner, og diagnosen depressiv episode (ICD-10 F32) er mer korrekt enn utbrenthet.
FJERN «UTBRENT»! Nesten all forskning om utbrenthet har vært studier med tverrsnittdesign som ikke tillater konklusjoner om risikofaktorer eller årsaker. En prospektiv undersøkelse av lærere i Nederland fant at de som opplevde at forholdet mellom det de fikk tilbake (outcome) fra bedriften, ikke samsvarte med det som de bidro med i arbeidet (input), rapporterte mer utbrenthet. En svensk prospektiv undersøkelse fant at høye kvantitative krav, lav kontroll, mangel på sosial støtte på arbeidsplassen og nedbemanning, øker risiko for emosjonell utmattelse.
Utbrenthet blir assosiert med arbeid og jobb. Imidlertid viste en befolkningsundersøkelse med syv målepunkter (1978-2008) at personer med langvarig sinnstemningslidelse («mood disorder»), særlig kombinasjonen av depressive symptomer og angstlidelse, hadde høyere risiko for utbrenthet. Også samlivsproblemer økte risikoen for utbrenthet. Denne undersøkelsen fant ikke at arbeidsrelaterte eksponeringer hadde signifikant betydning for utbrenthet.
Ordet utbrenthet kommuniserer at man må være forsiktig med å jobbe mye, at engasjement kan være farlig. Dessuten kommuniseres det til pasientene at det kan være problematisk å gå tilbake til jobben. Helsepersonell og journalister bør slutte å bruke uttrykket utbrent.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2017