Undergraving - og villedende folkeopplysning

Anne Christine Hågensen, fysioterapeut og akupunktør ved Heggeli helhetsmedisin, Oslo
Edna Røssberg, sykepleier og akupunktør ved Heggeli helhetsmedisin og høyskolelektor i akupunktur ved Norges Helsehøyskole
FOLKEOPPLYSNING ble til folkevilledning. Programserien bar preg av å skulle underholde, trekke seere og spissformulere. NRK trakk inn en profilert motstander av alternativ medisin som sannhetsvitne: Dr. Ernst fortalte sine lyttere at man stimulerer kroppens akupunkturpunkter ved å «sitte på rompa» - og ved å håndhilse. Han måtte til slutt innrømme at akupunktur har dokumentert effekt innenfor smertebehandling, muskel- og skjelettbehandling og ved kvalme.
Vår påstand er at du ikke kan si at du tar akupunkturfaget alvorlig hvis du overser grunnforskning og de kliniske studier som foreligger. Hvorfor ble ikke dokumentasjonen som viser nevrofysiologiske og kliniske effekter av akupunktur, løftet frem?
UNDERGRAVING. Dersom interessen hadde vært til stede, kunne den vitenskapelige programlederen ha presentert positiv akupunkturforskning. Slike studier finnes - til tross for at forskningsmidlene er mikroskopiske sammenlignet med de midlene som legemiddelindustrien pøser inn i skolemedisinen. Vi skal heller ikke glemme at akupunktur har blitt en behandlingsmetode som brukes av vestlig medisinske leger i Norge og i andre deler av verdenen.
NRK 1 burde føle seg for god til å bruke mesteparten av tiden i et folkeopplysningsprogram til å lage «latterlige» innslag som undergraver en behandlingsmetode med seriøse vitenskapelige resultater.
HVORFOR? Kanalen burde også ha opplyst seerne om at den kunnskapen som produseres når det gjelder behandlingseffekter, gjelder på gruppenivå, og de forteller ikke noe om hvordan enkeltindivider responderer på behandling. Akupunktører, i likhet med andre behandlere, er opptatt av å møte pasienter som enkeltindivider - med deres kompleksitet av fysiske, psykiske og sosiale problemer og muligheter. Behandlere kan ikke mekanisk ta i bruk kunnskap fra vitenskapelige effektstudier.
Forskningskompetansen innen akupunkturfaget er økende. I de senere årene har det blitt gjennomført doktorgrader i Norge, og disse har gitt akupunktører forskningskompetanse. Vi undres hvorfor ingen av disse personene ble intervjuet i programmet?
KONSEKVENSER. En konsekvens av et slikt program kan være at pasienter velger å bruke smertestillende og betennelsesdempende medikamenter fremfor en skånsom og nærmest bivirkningsfri akupunkturbehandling. Er dette noe man ønsker i fremtidens Helse-Norge?
Den totale omsetningen av legemidler i Norge var i 2009 på om lag 18,5 milliarder kroner, eller rundt 3900 kroner per innbygger. Studier viser at tre prosent av alle dødsfall skyldes bivirkninger av medikamenter.
Skolemedisinen er nødvendig når det gjelder alvorlig sykdom, kraftige infeksjoner, skader eller ulykker. Men fremtidens helseutfordringer handler om at vi har verdens dyreste helsesystem og en økende andel av eldre med kroniske sykdommer og smertetilstander.
TVERRFAGLIG SAMARBEID. Nye metaanalyser viser at akupunktur er effektivt - ut over placebo - i behandling av kroniske smerter (1).
Etter vår mening bør det ikke være et skarpt skille mellom skolemedisinen og velutdannede akupunktører. Vi snakker ikke om et enten/-eller, men om et både/-og (komplementær medisin).
Et fremtidig Helse-Norge trenger et samarbeid mellom de ulike profesjonene der den mest effektive og skånsomme behandlingen blir valgt.
VEIEN VIDERE. At akupunktur er mer enn placebo, kommer fram i vitenskapelige studier. Derfor er vi optimistiske og ser for oss en fremtid der alle samfunnets borgere kan nyte godt av denne behandlingsformen. Det krever imidlertid at myndighetene setter strenge krav til utdanning samt at det satses bredt på vitenskapelig forskning.
For å få dette til, trengs det gode utøvere av akupunkturfaget. I dag stilles det ikke et eneste akupunkturfaglig krav for å kunne kalle seg akupunktør. Du kan begynne å stikke pasienter uten å ha mer enn et kort kurs. På den måten er det fritt frem for useriøse utøvere, noe som er svært uheldig både for forbrukerne og for utviklingen av faget.
Ved å forene de beste elementene fra skolemedisinen og komplementær medisin, kan vi få et helsevesen som evner å redusere fysiske og psykiske plager med færrest mulig bivirkninger. Samt at vi evner å ha et sterkt fokus på forebyggende medisin og menneskers positive helse.
Oppgitte interessekonflikter:
Anne Christine Hågensen utgir i januar boka «De tre skatter», som handler om å ivareta egen helse med basis i elementer fra både vestlige- og østlige medisinske tradisjoner.
Referanse:
1) Jamanetwork
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2012