Uakseptable ventelister for koloskopi
En må prioritere å undersøke personer med symptomer, iberegnet dem med symptomer som kan klassifiseres under irritabel tykktarm, før en starter screening av symptomfrie.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Helge L. Waldum, overlege og professor dr.med. ved Medisinsk klinikk, St. Olavs Hospital
Tom Christian Martinsen, avdelingsoverlege og førsteamanuensis dr.med, NTNU
MED EN VISS forundring ser vi at professor Geir Hoff, som har stått for gjennomføring av screenings-undersøkelser av symptomfrie individer, påpeker i Dagens Medisin (9/2014) at de lange ventelistene for koloskopi er uakseptable.
Vi er selvfølgelig enig i at det er meningsløst å ha lange ventelister for koloskopi, som nettopp er en undersøkelse med tanke på tidlig påvisning og dermed behandling av kreft eller forstadier til kreft. Men vi har bestandig hevdet at en må prioritere å undersøke personer med symptomer, iberegnet dem med symptomer som kan klassifiseres under irritabel tykktarm, før en begynner med screening av symptomfrie.
FLEKSIBILITET. I Trondheim har vi alltid satset på å dekke vår befolknings behov for gastrointestinal endoskopi, og bortsett fra en periode etter flytting til nytt sykehus, har vi greid dette. Vi har nå i praksis ingen vesentlig ventetid på koloskopi, og de som har symptomer som gir særlig mistanke om kreft, vil få tid til koloskopi innen 1-2 uker, hvilket det er vanskelig å komme under på grunn av planlegging, innkalling og forberedelse av pasienten. Uprioriterte pasienter får også tid innen seks uker.
Dette har vi greid uten noe vesentlig privat tilbud utenfor sykehuset. Grunnen er at vi, i tillegg til å drive effektivt på dagtid, har praktisert en fleksibel og, for de ansatte, frivillig fritids- og ettermiddagsendoskopi som har tatt unna når det har vært nødvendig.
MEDISINSK SUKSESS. Ordningen ble startet opp av professor Hermod Petersen og fulgt opp i de mer enn 20 årene Helge Waldum ledet avdelingen - og det siste året med Tom Chr. Martinsen som avdelingsoverlege. Ingen av oss har funnet det forsvarlig å la pasienter vente i koloskopikø.
Ordningen har vært en medisinsk suksess. Imidlertid har både administrasjonen og fagforeningene vært delvis imot denne praksisen ettersom den til en viss grad innebærer planlagt overtid og derfor er i strid med Arbeidsmiljøloven.
Vi vil også understreke viktigheten av at pasientene undersøkes av kvalifisert lege ettersom en svært vesentlig del av undersøkelsen i realiteten også er en konsultasjon med klinisk vurdering, og hvor man ofte henviser til supplerende diagnostikk og også starter eller endrer behandling.
DE SYKE FØRST! Vi vil hevde at motstanderne av vår praksis prioriterer de friske fremfor de syke. Det skal også tilføyes at vi har gjennomført undersøkelsene med lite bruk av sedasjon og smertestillende, da en særlig på ettermiddagstid har begrenset overvåkingskapasitet. De fleste pasientene har akseptert dette, og «skopørene» har lært seg en relativt smertefri teknikk.
En vesentlig utfordring vi nå står overfor, er tidskravene som våre eiere stiller i forbindelse med de standardiserte pasientforløpene hvor 80 prosent av alle pasientene med tykktarmskreft skal ha startet behandling innen 20 dager. Da vi vet at også pasienter uten klare alarmsymptomer kan ha tykktarmskreft, medfører dette i praksis at majoriteten av pasientene må undersøkes innen ti dager.
Med dagens bemanning er dette heller ikke mulig å gjennomføre ved vår avdeling. Det vil i tillegg medfører krav til økt utdanningskapasitet for kvalifiserte spesialister i fordøyelsessykdommer.
TILTAK. Vår konklusjon blir slik:
- Ordning med fritids- og ettermiddags poliklinikk bør innføres også ved andre sykehus.
- Alle personer med symptomer som en tillegger en kolonlidelse, bør koloskoperes.
- Pasienter med symptomer bør prioriteres fremfor undersøkelser av symptomfrie (screening).
- Endoskopi bør utføres av kvalifiserte leger.
- Krav i standardiserte pasientforløp medfører behov for økt bemanning og økt utdanningskapasitet for spesialister i fordøyelsessykdommer.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2014