Tvisten om arbeidspresset

JOBB-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat og assisterende direktør i Legeforeningen

LEGEFORENINGEN OG KS har over lang tid drøftet hva som kan gjøres med arbeidspresset på leger i kommunene. Fastleger dekker både fastlegeoppgaver og legevakt, med svært vide unntak fra arbeidsmiljøloven.

Tall som Helsedirektoratet har innhentet, viser at gjennomsnittlig arbeidstid for en fastlege er på 55,6 timer i uken. Partene synes å være enige om at totalbelastningen er for stor. Likevel endte forhandlingene med brudd og mekling, og deretter streik.

Hvorfor ble det slik?

SÆRAVTALEN. Mange fastleger jobber også legevakt, som kommer på toppen av lange dager som fastlege. Vilkårene for arbeid på legevakt er regulert i en særavtale mellom Legeforeningen og KS. Legeforeningen har over tid arbeidet for at arbeidsbelastningen for leger med kommunale oppgaver må gå ned. Legeforeningen brøt forhandlingene om særavtalen høsten 2019, og brakte den inn i hovedoppgjøret 2020. På grunn av koronapandemien ble disse forhandlingene først gjennomført høsten 2020.

Partene var ikke i stand til å bli enige, verken gjennom forhandlingene eller med riksmeklers hjelp. Legeforeningen kunne ikke lenger akseptere at legenes arbeidstid er nærmest grenseløs uten individuell mulighet til å si nei, mens KS på den annen side fryktet at legevaktordninger kom til å kollapse hvis legene ikke kunne pålegges legevakt i den utstrekning kommunen hadde behov for det. KS mener staten må inn og bidra til å løse disse utfordringene.

KRAV OM SAMTYKKE. Kravet fra Legeforeningen er at ingen leger kan pålegges legevakt mer enn syv timer per uke, eventuelt 28 timers beredskapsvakt, i tillegg til arbeidet som fastlege. Den enkelte lege kan likevel jobbe ut over dette, dersom vedkommende samtykker til det. I små kommuner er det ikke uvanlig med mer enn 100 timer legevakt per uke, inkludert beredskapsvakter.

Legeforeningen var også opptatt av at ordninger for samfunnsmedisinsk beredskap måtte på plass. Dette gjelder arbeidsvilkårene for kommuneoverleger – en gruppe som vi har sett betydningen av i forbindelse med pandemien, og som har synliggjort hvor sårbar organiseringen av samfunnsmedisinsk beredskap er.

KS pekte på at staten måtte involveres, og at dette ikke kunne løses i forhandlinger mellom partene alene. Legeforeningen så at KS sin posisjon gjorde at innramming av arbeidstid ikke var mulig via forhandlingsveien, og det endte med streik.

TVUNGEN LØNNSNEMND. Streiken startet 26. oktober. Først ble det tatt ut 23 leger, men da Legeforeningen varslet uttak av ytterligere syv leger, mente helsemyndighetene at det var fare for liv og helse, og stoppet streiken med tvungen lønnsnemnd den 1. november.

Tvungen lønnsnemnd må vedtas ved lov, og Stortinget behandler i disse dager lovforslaget. Så snart loven er vedtatt, settes dato for Rikslønnsnemndas behandling av saken. Nemda består av ni medlemmer, hvorav partene oppnevner to medlemmer hver.

Rikslønnsnemnda har som oppgave å fastsette den nye tariffavtalen, eller rettere sagt avgjør hva som skal ha virkning som en tariffavtale i kommende periode.

AKSEPT FOR UNNTAK? Tradisjonelt har Rikslønnsnemnda vært svært varsom med å beslutte endringer i bestående tariffavtaler. I all hovedsak blir det oftest videreføring av den avtalen partene en gang fremforhandlet. Men dersom nemnda skulle videreføre særavtalen med de store unntakene fra arbeidsmiljøloven mot Legeforeningens samtykke, er vi i en likeartet situasjon som Legeforeningen og Spekter var i, etter at sykehusstreiken i 2016 ble stoppet og avgjort i Rikslønnsnemnda.

Nemnda videreførte den gangen de vide unntakene fra arbeidsmiljøloven uten Legeforeningens samtykke. Saken ble brakt inn for Arbeidsretten, hvor legene vant en historisk seier. Kjernen i denne saken var at Legeforeningen selv må avgjøre om det skal aksepteres store unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i kraft av den såkalte innstillingsretten.

Arbeidsmiljøloven gir adgang for fagforeninger med over 10.000 medlemmer til å gi unntak fra vernebestemmelsene i loven. Slike unntak fra arbeidstidsrammene som ellers gjelder i norsk arbeidsliv, er ofte nødvendig for å få sykehus og kommuner til å gå rundt med tilstrekkelig legedekning. Ordningene må være forsvarlige både for den enkelte arbeidstaker og pasientene.

JURIDISK HOLDBART? Det er særegent for reguleringen av legevakt at det, i særavtalen, er tilnærmet ingen begrensninger i arbeidstid. Denne avtalen er bygget på historiske forhold, og der forutsetningene i dag er vesentlig endret. Blant annet har fastlegenes andre oppgaver blitt mye mer omfattende enn da avtalen opprinnelig ble laget.

Dette innebærer at leger kan tvinges til helt urimelig arbeidsbelastning. Dette hindrer rekruttering og er utvilsomt et medvirkende element i fastlegekrisen.

Spørsmålet er om slike ordninger er liv laga juridisk sett – etter at Rikslønnsnemnda og eventuelt også Arbeidsretten har sagt sitt.

Svaret får vi kanskje ikke før godt inn i 2021.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren presiserer at synspunktene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for Legeforeningens standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 20/21-utgaven