Tillit og kunnskap – byggesteinene våre

Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF
MÅLINGENE AV pasienttilfredshet ved norske sykehus gir gode tilbakemeldinger til våre ansatte. Hvert møte mellom pasient og helsemedarbeider er et utgangspunkt for å bygge opp tilliten og omdømmet for det velferdsgodet en velfungerende helsetjeneste skal være for befolkningen.
Vi vet at det på en vanlig dag er det mer enn 30.000 polikliniske konsultasjoner i spesialisthelsetjenesten og rundt 55.000 konsultasjoner hos fastlegene, og vi vet at timen hos legen blir samtaleemne ved middagsbordet hjemme og i lunsjpausen på jobb. Det er ikke bare gjennom mediene at historiene om den norske helsetjenesten fortelles.
FORANKRING. Om historien har positivt eller negativt fortegn, er ikke bare preget av om du faktisk fikk hjelp med helseproblemet ditt. Det kan i like stor grad handle om hvorvidt du fant parkeringsplass, om du ble møtt på en vennlig måte og om det som ble sagt, ble forstått av den du møtte. Det er mye som kan gjøres for å bygge tillit.
Det langsiktige arbeidet med omstilling og forbedring av helsetjenesten i Norge krever forankring i både politiske og faglige miljøer. Prosessene i forkant av beslutninger er viktige for å lykkes. Den nylig framlagte helse- og sykehusplanen for landet bygger på et bredt analysemateriale og den adresserer mange temaer. Planen legger grunnlaget for viktige diskusjoner framover og peker på sentrale problemstillinger vi har behov for å avklare og forankre på demokratisk vis.
KVALITET. En viktig driver for endringsarbeidet er tilfanget av ny kunnskap. I europeisk sammenheng kan Norge vise til en betydelig opptrapping og prioritering av helseforskning de siste årene. Det er høstet heder og ære gjennom fjorårets Nobelpris til Moser & Moser. I Midt-Norge mobiliseres det nå for den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4), som gir oss en unik basis for internasjonal forskning.
I tillegg har vi etablert flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre for å dokumentere og forbedre pasientbehandlingen.
TEKNOLOGI – OG STRATEGI. Med nye personlig innrettede teknologiske hjelpemidler kommer tilfanget av digitalisert informasjon om helse, sykdom og kropp til å skyte ny fart. «Big data» kan brukes både til å forebygge sykdom og gi bidrag til stadig bedre behandling. I dag er alt for mye av helseinformasjonen ustrukturerte data som kan være vanskelig tilgjengelig og lite egnet for bruk i forskning og forbedringsarbeid, men potensialet er stort hvis vi klarer å legge et løp for dette fremover.
Forberedelsene til anskaffelse av ny journalløsning for helsetjenesten i Midt-Norge har dette for øyet. Valget av plattform har betydning både for organisering av helsetjenesten og for utøvelse av medisinsk praksis – og det har en strategisk betydning. Innovasjon og involvering av dyktige medarbeidere er avgjørende for at vi skal lykkes.
INTEGRERING. Den viktigste ressursen er og blir helsearbeiderne og deres kompetanse. Når kunnskapsfronten er i stadig endring, må det også reflekteres i grunnutdanningene og hvordan vi legger til rette for videreutdanning. Ved St. Olavs Hospital tas det initiativ for å integrere universitetet enda tettere med klinikken. Målet er å etablere felles klinisk og akademisk ledelse, og at forskning, utdanning og pasientbehandling er så godt integrert at det fremstår som en helhet for å utvikle og levere «fremragende» behandling. Det er også viktig at NTNU nå slår seg sammen med flere høyskoler slik at det kan etableres et felles helsefakultet.
Ved å samle alle helseutdanningene som også kan ha noen felles læringsarenaer, vil det bidra til at de ulike studentgruppene lærer av hverandre og utvikler bedre samhandlingskompetanse.
BÆREKRAFT. Å sikre rett kompetanse, blir avgjørende for å sikre en bærekraftig helsetjeneste. Vi trenger en infrastruktur som møter befolkningens behov for helsetjenester der geografi og tidsfaktor vektlegges, men den er lite verdt hvis vi ikke har forutsigbar tilgang på helsepersonell.
Å basere drift av akuttavdelinger på vikarstafetter, er ingen farbar vei. Lokalsykehusene må innrette tjenestene sine og kompetanseutvikling i et samspill med utdanning og forskning. Slik kan de både bli attraktive arbeidsplasser og ligge i front for å utvikle medisinsk praksis i nært samarbeid med primærhelsetjenesten.
Ved å legge en forpliktende plan for hele pasientforløpet, tvinges både spesialist- og primærhelsetjenesten til å sette pasientens behov først. Akkurat dette tror jeg er det viktigste strategiske grepet vi kan ta – både for å bygge tillit, og for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for befolkningen.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 21/2015