Rutinemessig HPV-testing gjør friske folk syke

Anne Eskild, professor ved Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus
NASJONALT RÅD for prioritering i helsetjenesten har nylig sagt ja rutinemessig testing med HPV-test i stedet for celleprøve fra livmorhalsen. Fire fylker skal være pilotfylker for denne screeningen, og kvinner mellom 34 og 69 år i Rogaland, Hordaland samt Nord- og Sør-Trøndelag er foreslått HPV-testet.
Hva ville du gjøre hvis du fikk vite at du var smittet med et seksuelt overførbart virus som ikke kan behandles - og som er potensielt dødelig? Du ville sannsynligvis bli engstelig.
Fra å være helt frisk, er du gjort syk med et virus du ikke vet hvordan vil oppføre seg i din kropp. Du vil sannsynligvis lure på hvem du hadde fått viruset fra? Og du vil lure på om du er smittet av din partner. Når fikk han viruset - og av hvem? Vil han eller du få kreft i munnhulen, slik som Michael Douglas?
FANGET AV DIAGNOSEN. Plutselig er hele din friske familie gjort syk av et virus - og av mistenksomhet. Helsevesenet har gjort deg syk med dine skattekroner. Du vil kanskje også tenke: Jeg har ikke bedt om å bli HPV-testet. Men nå er jeg fanget av diagnosen. Jeg burde aldri ha gått til screening for livmorhalskreft.
Og legen din, hva skal hun gjøre? I en kort telefontid mellom mange pasienter informerer hun om prøvesvaret: HPV er vanlig, og ikke farlig. Men du må testes på nytt for å se om du fortsatt har viruset eller celleforandringer. Kanskje hun mangler tid til å trøste og forklare. Kanskje hun også har mange ubesvarte spørsmål og derfor ikke kan gi deg god informasjon: Hva er HPV-pasientens sannsynlighet for å få celleforandringer eller livmorhalskreft? Hvor stor er risikoen er for at pasienter med negativ HPV-test har celleforandringer eller kreft? Skal pasienten ta forholdsregler med tanke på smitterisiko? Hva med pasientens ufødte barn?
Men legen din kan ikke tenke så mye mer på dette. Tiden hennes må prioriteres til pasientene på venterommet som er syke.
FORUTSETNINGER. Å teste for HPV, bryter med flere av forutsetningene for innføring av et screeningprogram.
En forutsetning er at tilstanden man undersøker for, kan behandles, og at behandlingen vil bedre prognosen. HPV-infeksjon kan ikke behandles. Det er grove celleforandringer på livmorhalsen som kan behandles. Det har vi allerede et screeningprogram for.
En annen forutsetning er at det naturlige forløpet til tilstanden skal være kjent. Det naturlige forløpet til de fleste HPV-virusene er ikke kjent.
UTFORDINGER - OG ANSVAR. Hvis et screeningprogram skal innføres, må det finnes et behandlingsapparat som kan tilbys alle som får positiv diagnose. Har norske leger tilstrekkelig kunnskap om HPV til å informere sine pasienter? Hva med dem som får problemer med sitt seksualliv, eller i sitt parforhold, som følge av screeningen? Er det helsevesenets oppgave å ta seg av dem?
Hvis screening skal innføres, må sykdommen man vil forebygge, utgjøre et folkehelseproblem - og screeningen må være mer effektiv enn andre forebyggende tiltak. Økt oppslutning om cytologiscreeningen som allerede eksisterer, vil antakelig være mer effektivt enn HPV-testing for å oppdage kreft og forstadier til kreft i livmorhalsen. Det er ikke usannsynlig at HPV-testing vil føre til at noen kvinner ikke lenger vil møte til screening. Mange vil ikke vite om de har HPV.
EVALUERING? Screening skal ikke innføres med mindre den samlede gevinsten er større enn ulempene. Ulempene med HPV-testing er at friske folk gjøres syke. Målet med HPV-testingen må være at færre kvinner vil få livmorhalskreft.
Det vil ikke være lett å evaluere effekten av HPV-testingen i Norge. Kvinnene som skal HPV-testes, 34-69 åringer i Rogaland, Hordaland samt Nord- og Sør-Trøndelag, er ikke uten videre sammenlignbare med kvinner som ikke blir HPV-testet. Kvinner i ulike fylker har ulik underliggende kreftrisiko - og muligens også ulik oppslutning om screeningprogrammet.
EN TRIST PRIORITERING? Det er viktig å prioritere ressurser er viktig. I Norge får 300 kvinner kreft i livmorhalsen per år, og 70 kvinner dør av sykdommen.
Det finnes allerede cytologiscreening. I tillegg brukes nå om lag 100 millioner kroner per år til HPV-vaksinering. Er det andre helseproblemer som i stedet skal prioriteres?
Det er trist hvis Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten prioriterer å gjøre friske folk syke ved HPV-testing.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2013