Opptrappingsplanen for rusfeltet – hva skjer i praksis?

Jon Storaas, daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO),
Kenneth Arctander, brukerrepresentant i RIO
Erik Holm, brukerrepresentant i RIO
REGJERINGEN har lagt frem en opptrappingsplan for rusfeltet. Bakgrunnen er at rusmisbrukere jevnt over har for lite medbestemmelse, for svakt behandlings- og oppfølgingstilbud – og for høy sykelighet og dødelighet.
Rus og psykisk helse vært nedprioritert i de aller fleste kommuner. Funksjonshemmede har om mulig hatt det enda verre. Dårlige holdninger er satt i system. Ifølge opptrappingsplanen skal kommunene, spesialisthelsetjenesten og frivillig sektor styrkes med cirka tre milliarder kroner frem mot 2020.
HVA SKJER? Trondheim kommune fikk tretten millioner kroner til rustjenestene og syv millioner til helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Den 21. oktober leste vi i Adresseavisen at Trondheim kommune kun vil bruke 4,3 av de 20 tiltenkte millioner kronene fordelt på disse postene. Dersom man er skikkelig heldig, får kanskje brukerne i Trondheim en sykepleier som skal styrke rusfeltet?
Dette er kommunens selvråderett i praksis. Den 19. november fikk vi vite at St. Olavs Hospital må kutte 20 millioner kroner i rus- og psykiatritilbudet sitt. Sammenlagt snakker vi om kutt i tilbudet med et sted mellom 20 og 30 millioner kroner: Anslagsvis 30–40 stillinger som skulle ha kommet brukere som tilhører Trondheim, opphører å eksistere.
PLANENS INTEGRITET. Det har knapt kommet så mye som en kommentar til det som skjer i Trondheim fra myndighetspersoner. Dersom regjeringen mener alvor med opptrappingsplanen, kan den ikke tillate at helseforetakene og kommunene gjør hva de vil med pengene de har fått.
Det ser nå ut til å være usannsynlig at den varslede økonomiske satsingen kommer til å medføre riktighet i praksis. Dette svekker opptrappingsplanens integritet.
Ingen oppgitte interessekonflikter