ENDRINGER MÅ TIL: Dersom basistilskuddet skal økes ytterligere i fremtiden, bør tilskuddet justeres etter pasientenes behov for helsetjenester, skriver UiO-forskerne Geir Godager (t.v), Tor Iversen og Øyvind Snilsberg. Foto: UiO/privat

ENDRINGER MÅ TIL: Dersom basistilskuddet skal økes ytterligere i fremtiden, bør tilskuddet justeres etter pasientenes behov for helsetjenester, skriver UiO-forskerne Geir Godager (t.v), Tor Iversen og Øyvind Snilsberg.

Foto: UiO/privat

Norge er trolig alene om å innføre omvendt overtid for fastleger

Norge er ikke det første landet som velger å betale større basistilskudd til allmennlegene – men trolig alene om å innføre omvendt overtid.

Publisert

Kronikk: Geir Godager, førsteamanuensis ved Universitet i Oslo (UiO)
Tor Iversen, professor ved UiO
Øyvind Snilsberg, stipendiat ved UiO

HANDLINGSPLAN FOR allmennlegetjenesten 2020-2024, som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) offentliggjorde 11. mai i år, beskriver nye virkemidler for å friste flere unge leger inn i fastlegeordningen.

Med den nye handlingsplanen introduseres et nytt mål for fastlegeordningen: Regjeringen oppmuntrer alle fastlegene til å ta ansvar for 1000 innbyggere, og innfører omvendt overtidsbetaling i fastlegeordningen. Er det i pasientenes interesse?

NYTT MÅL. Virkemiddelbruken i dagens fastlegeordning retter seg mot myndighetenes mål om «volum» - at pasientene skal få en fastlege og at fastlegen skal tilby tjenester i et visst omfang.

Den nye handlingsplanen for fastlegeordningen introduserer et nytt mål for fastlegeordningen: Fastlegene oppmuntres til å ta ansvar for 1000 pasienter: «Det innføres et knekkpunkt i basistilskuddet svarende til 1000 pasienter fra 1. mai 2020. Per capita-satsen vil være høyere under enn over knekkpunktet.»

OMVENDT OVERTIDSBETALING. Fastlegene som i dag har få pasienter, vil dermed få større relativ inntektsvekst enn fastleger som i dag har mange pasienter. Betalingsordninger med knekkpunkt er et velkjent fenomen, slik som overtidsbetaling for å arbeide mer enn ordinært.

Med den nye handlingsplanen legger regjeringen opp til å ta i bruk en slags omvendt overtidsbetaling i fastlegetjenesten ved å innføre en målrettet inntektsøkning for fastleger som tar ansvar for få pasienter.

PÅVIRKER PRAKSIS. Forskningsresultater tyder på at betalingsmåte påvirker legenes praksis. Et godt eksempel er hvordan innføring av fastlegeordningen i 2001 medførte at den mangeårige «legemangel» i Norge forsvant, og det oppsto midlertidig overskuddskapasitet i den norske allmennlegetjenesten:

Fremfor å innføre knekkpunktet på 1000 listepasienter, kunne regjeringen ha lagt opp til videreføring av dagens ordning med fast tilskudd per innbygger, uavhengig av listelengde

Med den nye betalingsmåten ønsket norske fastleger å ta ansvar for 4,85 millioner pasienter. Norge hadde da 4,34 millioner innbyggere.

VIL GI RESULTATER. Vi kan altså forvente at regjeringens omvendte overtidsbetaling av fastleger vil få resultater. På den ene side kan større betaling for de første pasientene på lista påvirke karrierevalget til nyutdannede leger, siden etablering av ny legepraksis med regjeringens handlingsplan gir større og sikrere inntekt enn før.

På den annen side kan omvendt overtidsbetaling føre til økt rekrutteringsbehov: Om, for eksempel, alle fastleger i en kommune velger å ta ansvar for 1000 personer istedenfor 1100,å trenger denne kommunen ti prosent flere fastleger for å dekke innbyggernes behov.

ALENE. Norge er ikke det første landet som velger å betale større basistilskudd til allmennlegene, men Norge er trolig alene om å innføre omvendt overtid.

Større andel av basistilskudd er innført iblant annet Danmark og Sverige, men her valgte myndighetene å rette inntektsøkninger mot de legene som tar seg av pasienter med større behov, ved at det følger ekstra penger med å ta seg av pasienter som trenger mer tjenester. Til sammenligning vil det være helt vilkårlig om regjeringens justering av basistilskudd, kommer til legepraksiser der pasientbehovene er store.

STORE BEHOV. Fremfor å innføre knekkpunktet på 1000 listepasienter, kunne regjeringen ha lagt opp til videreføring av dagens ordning med fast tilskudd per innbygger, uavhengig av listelengde. Regjeringen foreslår nå å øke betalingen med om lag 80 kroner mer per pasient for de første 1000 pasientene på listen.

For samme budsjett kan regjeringen øke betalingen med rundt 66 kroner per pasient, uavhengig av listelengde. Dersom basistilskuddet skal økes ytterligere i fremtiden, bør tilskuddet justeres etter pasientenes behov for helsetjenester slik at de med store behov ikke havner sist i køen.


Oppgitte interessekonflikter: Alle forfatterne deltar i Helsedirektoratets evaluering av forsøk med primærhelseteam og forsøk med avstandsoppfølging.
Geir Godager har de senere år mottatt konsulenthonorarer fra Helsedirektoratet, KS og Den norske legeforening. Tor Iversen har de senere år mottatt konsulenthonorar fra Den norske legeforening.

Powered by Labrador CMS