Nesten all makt til folket - nå!

Andreas Moan, prosjektdirektør dr.med. ved Oslo universitetssykehus

Kaja Misvær Kistorp, leder av Design for Offentlige Tjenester ved Arkitektur og designhøgskolen i Oslo
I DAG BRUKER både leger og sykepleiere på sykehus under halvparten av tiden sin til direkte pasientkontakt. Alle er enige i at dette ikke er riktig bruk av ressurser. Hvem har løsningen på problemet? Vi har til dags dato aldri møtt en lege eller sykepleier som ikke kan fortelle på inn- og utpust hvilke aktiviteter de bare hater fordi de ikke gir verdi verken for dem eller pasientene. Er det ikke på tide å slutte?
Forenkling av offentlig sektor og reduksjon av byråkratisk omstendelighet må villes - og bestilles. Av politikerne. Når dette er gjort, blir utfordringen å komme fra politikk til praksis. Dette kan ikke gjøres av verken politikere eller departementer.
BRUKERSTYRT? I legenes og sykepleiernes hverdag ligger løsningene ofte synlige i dagen, men det er ofte ingen med tid, penger, makt eller myndighet til å ta tak i dem.
Her trengs det en «bottom-up»-tilnærming som involverer både helsepersonell og pasienter. Dette kalles gjerne brukerstyrte innovasjonsprosesser. De skal ikke benyttes fordi de er demokratiske, sympatiske eller moteriktige, men fordi de er effektive for å finne kjernen i problemet - og for å skape dialog med dem som faktisk skal levere og motta tjenesten.
Tør vi gi grasrota makt og myndighet til å finne svarene? I så fall må det arbeides «bottom-up», «top-down» og midt imellom. Ethvert forslag til endring lar seg ellers trenere inntil alle har forstått at den er gjennomførbar og verdifull for alle. Dette gjelder nok i de fleste offentlige organer.
EN OPPSKRIFT. Her er en oppskrift med utgangspunkt i helse:
1) Bestill! Et eksempel på bestilling som vil varme helsehjerter og spare penger: Vi vil ha 30 prosent mindre rapportering - fra sykehuset, fra avdelingen eller andre - målt i antall rapporter, kilo eller hyllemeter. Eller: Hva skal til for at helsepersonell får ti prosent mer tid til direkte pasientarbeid?
2) Gjennomfør en pilot! La noen legge en plan for hva de har tenkt å slutte med, og hva de har tenkt å gjøre i stedet.
3) Sørg for at planen er åpen og tilgjengelig for alle nervøse byråkrater slik at man har mulighet for å se om noen av endringene har alvorlige bivirkninger i andre deler av systemet.
4) Etablér en heia-gjeng som sier «Dette har vi bestilt, vi stoler på våre ansatte - og vi vil at dette gjennomføres». Uten denne heia-gjengen stopper de fleste prosjekter fordi «huffameg-erne» fra punkt 3 ellers får overtaket.
5) Ta én ting om gangen!
6) Dokumenter virkningen og gled deg - over mindre byråkrati, mer tid til pasientene - og bedre effektivitet.
7) Gled deg enda mer over bivirkningen: Ansatte som blir hørt og sett, og som får utforme sin egen arbeidsdag, er alltid gladere.
TJENESTEDESIGNERE. Vi har sett flere eksempler på at denne oppskriften virker. Dersom kokken er usikker, har vi god erfaring med å bruke tjenestedesignere som hjelpekokker slik at man får frem et omforent virkelighetsbilde, enighet om ønsket endring - og en plan for å gjøre det.
Noen som vil bestille?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2013