Møt praksisutfordringer i sykepleierutdanning med felles digital innsats!
For å imøtekomme behovet for sykepleiere fremover, må utdanningskapasiteten økes. Det betyr at praksisfeltet må veilede og vurdere flere studenter.
Kronikk: Kristine Haddeland, førsteamanuensis ved Universitetet i Agder
Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, professor ved Høgskolen i Østfold
Andréa Aparecida Goncalves Nes, førsteamanuensis ved Lovisenberg diakonale høgskole
Siv Sønsteby Nordhagen, førstelektor ved NTNU Gjøvik
Kirsten Eika Amsrud, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge
Anne Grethe Kydland, førstelektor ved Høgskolen i Innlandet
Linda Nygaard Holm, høgskolelektor ved VID vitenskapelige høgskole
Eli-Anne Skaug, førstelektor ved Høgskolen i Østfold
Mette Tindvik Hansen, høgskolelektor ved Høgskolen i Østfold
I OKTOBER MØTTES ansatte ved undervisningsinstitusjoner og praksisfelt til et nasjonalt seminar om digitale løsninger i praksisstudier i sykepleierutdanning. Flere ulike digitale løsninger ble presentert. Dette fikk oss til å reflektere over hvordan vi kan jobbe sammen mot en felles bærekraftig digital løsning.
I et innlegg i Sykepleien.no nylig ga student Hanne Klungervik uttrykk for at hun ikke kommer til å være faglig kvalifisert som nyutdannet sykepleier grunnet manglende læringsutbytte i praksisstudiene.
UTFORDRINGENE. I samlerapporten til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut): «Kvalitet i praksis – utfordringer og muligheter» er det beskrevet flere utfordringer tilknyttet praksisstudier i sykepleierutdanning.
En hovedutfordring er praksisveilederens reelle mulighet til å gi løpende, målrettet veiledning og vurdering. Ulikt nivå på praksisveilederes kompetanse påvirker også veiledningen, vurderingen og studentenes læringsutbytteoppnåelse. For å imøtekomme behovet for sykepleiere fremover, må utdanningskapasiteten økes. Dette innebærer at praksisfeltet må veilede og vurdere flere studenter. Praksisfeltet er allerede hardt presset, og forskning viser at sykepleiere mener de ikke har nok kompetanse eller tid til å veilede studenter.
Praksisfeltet er allerede hardt presset, og forskning viser at sykepleiere mener de ikke har nok kompetanse eller tid til å veilede studenter
DIGITALE LØSNINGER. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-direktoratet) følger jevnlig digitalisering i høyere utdanning nasjonalt. En nylig publisert rapport avdekker behov for økt, ledelsesforankret støtte til en mer helhetlig og systematisk satsing på å heve fagansattes digitaliseringskompetanse. Det er også nødvendig å styrke pedagogisk utviklingsarbeid og forskning knyttet til digitalisering. HK-direktoratet har delt ut flere millioner for å støtte slike prosjekter. Vi har selv utviklet og prøvd ut de digitale løsningene Respons, Elektronisk studentvurdering (ESV) og Technology Optimized Practice Process in Nursing (TOPP-N) gjennom ulike prosjekter ved våre utdanningsinstitusjoner.
Hensikten med løsningene er å tilrettelegge for mer presis og målrettet veiledning og vurdering for læring, samt å ivareta studentens rettssikkerhet i praksisstudier bedre. Ved Høgskolen i Østfold er det også prøvd ut en praksismodell som inkluderer informasjonsmateriell om praksisstedet, tips og råd til praksisveiledere, samt en kompetansetrapp som konkretiserer forventninger til hva studenten skal kunne.
ER DET MULIG? Prosjektarbeid krever planlegging, søknadsskriving, møtevirksomhet – og ikke minst tid til utprøving og evaluering. I tillegg er det kostbart å utvikle, videreutvikle og vedlikeholde ulike digitale løsninger.
Spørsmålet er hvorvidt dette er en bærekraftig tilnærming for å sikre kvalitet i praksisstudier for sykepleierstudenter når innsatsen ikke samordnes? Finnes det muligheter for å samarbeide nasjonalt?
Det som kjennetegner oss alle, er at løsningene er valgt av miljøet selv, i samarbeid mellom akademia og praksisfelt. Kan det være mulig å enes om en digital løsning, når vi alle har gode erfaringer med «vår egen»?
SENTRAL STYRING? Er sentral styring hensiktsmessig? Arbeidslivsportalen er en applikasjon fra Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (Sikt). Det langsiktige målet er å være en nasjonal samhandlingsplattform mellom utdanning og arbeidsliv, noe som tilsynelatende virker svært tiltalende og i tråd med vår agenda. Likevel fremstår denne løsningen uten en klar tidslinje for utvikling og implementering.
For å finne gode digitale løsninger på praksisutfordringer i sykepleierutdanning, mener vi det er helt sentralt at fagpersoner fra både utdanningsinstitusjoner og praksisfelt, samt studenter, er representert i arbeidet. Vi kjenner faget og kompetansebehovet i tjenestene, og vet hva som er gjennomførbart. For å tilstrebe mer nasjonal likhet og felles satsing for å sikre kvalitet i praksisstudier i sykepleierutdanning, ønsker vi derfor å etablere et samarbeidsforum. Her vil vi dele erfaringer, diskutere muligheter for en felles digital løsning og planlegge videre fremdrift; alt med et fremoverlent fokus.
Digitale løsninger er dynamisk, krever videreutvikling og vedlikehold. Vi har kompetanse og erfaring som trengs, men vi trenger også økonomisk støtte – og at vår stemme blir hørt av de som sitter med beslutningsmakt.
Ingen oppgitte interessekonflikter
