Mer feil om solarium-risiko

Ronny Rath Pedersen, leder for Norsk Solarieforening
FORSKER Trude Eid Robsahm i Kreftregisteret er på vikende grunn i sine kommentarer (6.8/2012) til mitt debattinnlegg «Feil om solarium-risiko» i Dagens Medisin på nett (1.8/2012). Svaret bærer preg av at hun ikke har nok detaljkunnskap om flere momenter i sin argumentasjon. Jeg vil derfor klargjøre de viktigste momentene.
RISIKOEN. Studien som er gjengitt i British Medical Journal, er ganske riktig publisert i juli 2012, men grunnlaget for denne publikasjonen er i hovedsak basert på IARC-rapporten. Som tidligere opplyst er IARC-rapporten en av nåtidens mest kritiserte rapporter.
Når Robsahm skriver «… basert på alle observasjonelle studier av solariebruk og risiko for føflekkreft som er publisert til og med april 2012», er dette feil og misvisende. Hvis det er dette Robsahm tror, er det ikke rart at hun lander på sitt standpunkt.
Listen blir dessverre alt for lang til å gjengi her, men da undertegnede var på Den danske Kreftforenings konferanse i mai 2011 og spurte Philip Autier om hvorfor hans egen studie fra 2002, den såkalte Luxembourg-studien, ikke var medtatt i IARC-grunnlaget, var reaksjonen av eksplosjonsartet karakter og spørsmålet ble kontant avvist.
Det er kjent at Luxembourg-studien viste absolutt ingen sammenheng mellom soling i solarium og hudkreft, og inntil 2002 var dette den største studien på dette området. Listen er nokså lang over rapporter som viser ingen, eller faktisk beskyttende relasjon mellom solariebruk og føflekkreft.
FORSKNINGEN. Ettersom Robsahm fortsatt forsvarer IARCs konklusjoner, er det greit å se på hva «dokumentasjonen» som legges til grunn, sier:
1) Swedlow (1988) er ikke relevant siden rapporten bygger på resultater i Scotland fra tidlig på 80-tallet og det fantes svært få solarier da.
2) Westerdahl (1994). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7942771. Rapporterte om personer som hadde fått melanoma i Sverige 1988–1990. Ga senere ut en rapport om at bruk av solfaktorkrem også ga 1,8 prosents høyere risiko for melanoma. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10861466
3) Chen (1998). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/9839730. Caucasian population 1987 in Connecticut, United States.
4) Walter (1999). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10405843. Ontario, Canada. «Significant risk increases were identified with several measures of intermittent exposure, including beach vacations in adolescence and in the past 5 years, previous sunburn, and use of sunbeds and sunlamps».
5) Westerdahl (2000). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10789730
6) Veierød (2003). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14559875. 106 379 women from Norway and Sweden who were aged 30-50 years in 1991 or 1992. Da disse individene var under 18 år, fantes der ikke solarier i Norge, likevel tillegges Veierød-rapporten stor vekt i beregningen av relativ risk.
7) Bataille (2005). http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14746862. Report from UK. «The only significant associations in this study were with 10 or more sunburns and the use of a sunbed in young subjects with fair skin. Sunbed use is now becoming more prevalent in Caucasian populations and the results of this study suggest that sunbed usage may moderately affect individuals with sun-sensitive skin types. However, the magnitude of melanoma risk in association with natural and artificial sun exposure is small compared with phenotypic risk factors such as skin type and naevus counts».
Justerer man her for når solarier åpenbart ikke kan være bidragsyter til føflekkreft, synker den relative risikoen så mye at den faktisk ikke viser noen risiko. Det er jo nettopp dette som, ifølge de fremste internasjonale forskerne, gjør IARC-rapporten ikke bare tynn, men villedende.
STRÅLEGRENSEN. Det er kjekt å se at Robsahm videre argumenterer at faktisk kun en mindre del av hudkreft-tilfellene potensielt kan stamme fra solariebruk, men når hun skriver «… bare 23 % av undersøkte solarier var innenfor strålegrensen for solarier tillatt i Norge», og tar dette til inntekt for restriktiv politikk mot unges solariebruk, ytres igjen påstander som viser manglende innsikt og forståelse for sammenhengene.
Her er hva Strålevernet skriver om dette: «Flere solarierør har over tid blitt sterkere. Dette kan skyldes at produsentene har gått over til mer miljøvennlig produksjon, noe som kan endre strålingsnivået på rørene. Rør som har blitt for sterke, er dermed hovedårsaken til at 77 prosent av solariene i 2008 hadde for høy stråling. En del av de for sterke rørtypene er nå tatt bort fra Strålevernets solarieoversikt».
Faktisk hadde nærmere 80 prosent av kontrollerte aktører helt riktige og lovlige rør i solariene.
MISVISENDE. Det blir enda mer misvisende når Robsahm viser til at andre land, som blant andre Australia, Tyskland, England, har innført restriksjoner for solariebruk hos unge. Inntil 2008 kunne for eksempel solarier i Australia ha så sterk stråling man ønsket. Fra 2008 ble effekten begrenset til UV-indeks 60, som er fem ganger ekvatorial styrke. Like etter ble grensen satt ned til UV-indeks 36. Fortsatt tre ganger sterkere enn i Norge, som maksimalt kan ha UV-indeks 12, men hvor Norge i tillegg har ytterligere begrensinger på UVA og UVB til 0,15 i hvert spekter.
Det virker også som Robsahm overser, eller ikke vet at EU-normen for solarier, som den norske Strålevernforskriften viser til, sier følgende om de svake grenseverdiene solarier har i Norge: «UV type 3 appliances are suitable for household and similar use and may be used by unskilled persons».
Ja, andre land har innført restriksjoner, men for helt andre typer solarier, og hvor de fleste har hatt veldig høy effekt og dermed er minst like vanskelig å dosere som solen ute når man skal unngå solbrenthet.
INFORMASJON. Jeg har tilkjennegitt og dokumentert at argumentene for å innføre 18-årsgrense og betjeningskrav i Norge er svært dårlig fundamentert. Mitt ønske er at Robsahm og hennes meningsfeller med åpent sinn setter seg bedre inn i bakgrunnen for rapportene og ulikheter mellom Norge og andre land, og i samarbeid med solariebransjen finner gode objektive måter å kommunisere til det norske folk om fornuftig bruk av inne- og utesol.
Når man på hele første siden av Finansavisen (25.7/2012) kan lese «Sydenbestillinger tripplet», er det andre steder innsatsen må settes inn for å begrense potensielle senskader av soling. Soling inne og ute kan ved riktig bruk ha store folkehelsegevinster, og derfor skylder vi det norske folk god, objektiv informasjon.