Medisinsk hjelp mot alkoholmisbruk?

Christoffer Dahl, daglig leder, H. Lundbeck AS
Else Høibraaten, medisinsk sjef, H.Lundbeck AS
I DAGENS MEDISIN (04/2015) skriver Oddvar Solli i Pfizer AS at legemiddelforskriften paragraf 14-1 4 er til hinder for at de som ønsker å slutte å røyke, kan få refundert legemidler som et hjelpemiddel. Han oppfordrer politikere til å fjerne ett ord i dagen forskrift.
Ingen tvil om at samfunnets kostnader ved bruk av tobakk er stort. Ikke skal man heller sette ting opp mot hverandre. Sollis innlegg setter prisverdig nok fokus på uheldig – og utilsiktet – konsekvens av legemiddelforskriften paragraf 14–1 4.
ALKOHOL. Skadevirkninger av alkohol er en betydelig utgift for samfunnet og et annet område som rammes av samme forskrift.
Negative konsekvenser av skadelig alkoholforbruk er sykdom og helseplager, problemer i familie og omgangskrets, tapt produksjon på grunn av sykefravær og uførepensjon, og alkoholrelatert kriminalitet. Dette er et av samfunnets store utfordringer. I 2011 var det registrert over 100.000 pasientkontakter innen helsevesenet med alkoholrelatert diagnose. Det alkoholrelaterte sykefraværet representerte et produksjonstap på cirka 9,2 milliarder NOK i 2011, og hertil kommer cirka 2,3 milliarder kroner ved langtidsfravær. I tillegg er det antatt at personer med alkoholproblemer er 25 prosent mindre produktive. Alt dette er samfunnskostnader som kommer i tillegg til alle de problemene misbrukeren og dennes familie opplever på kroppen hver dag.
ALVORLIG PROBLEM. Norge fører en streng alkoholpolitikk med kontroll av omsetning, prisregulering og avgifter blant annet ved å ha et Vinmonopol. Informasjon om alkohol og forebygging av misbruk er også viktige brikker i alkoholpolitikken. Målet med alkoholpolitikken i Norge er å redusere negative konsekvenser av bruk og misbruk av alkohol, både for den enkelte, deres nære og for samfunnet.
Til tross for en aktiv alkoholpolitikk fortsetter et skadelig høyt forbruk av alkohol for mange. Dette er et problem med store kostnader, ikke bare for enkeltpersoner, men også for samfunnet som helhet. Rehm (2012) anslår at mindre enn én av ti personer som sliter med alkoholproblemer, får behandling. Dette tyder på at det er nødvendig med et sterkere søkelys på alkohol som et problem og bedre behandling for dem som har et skadelig høyt forbruk.
DOKUMENTERT EFFEKT. I dag er det bred medisinsk enighet om at alkoholavhengighet er en behandlingsverdig sykdom, at sykdommen kan få store konsekvenser for både enkeltpasienter og samfunnet – og at det finnes behandlingsmetoder og legemidler med dokumentert effekt.
Et behandlingstilbud for disse pasientene i førstelinjetjenesten, med legemidler som ett av flere elementer i en behandlingskjede – vil være en svært viktig medisinsk behandling med stort positivt potensial, kanskje først og fremst ovenfor alle dem som har et «problematisk» forhold til alkohol, men fortsatt ikke har utviklet alkoholisme.
NYE STEG? Enhver terskel som hindrer bruk av dokumenterte legemidler mot alkohol eller tobakk, vil redusere de positive effektene slike legemidler kan ha for folkehelsen.
Myndighetenes muligheter til å godkjenne, eller ikke godkjenne, legemidler – og hvilke som burde ha refusjon – har man i dagens lover og forskrifter, og den forsvinner ikke ved å fjerne legemiddelforskriften paragraf 14-14.
Første steg for å øke innsatsen mot alkohol og dens skadevirkninger, er at paragraf 14–14 omdefineres slik at behandling av rusavhengighet ikke lenger forhåndsutestenges fra refusjon.
Oppgitt interessekonflikt/disclaimer:
Artikkelforfatterne er ansatt hos H. Lundbeck AS, et internasjonalt legemiddelselskap som utvikler og markedsfører legemidler innen hjernesykdommer. Selskapet markedsfører legemiddelet Selincro (nalmefen), som er et reseptbelagt legemiddel utviklet for reduksjon av alkoholinntak hos voksne pasienter med et skadelig høyt alkoholforbruk.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2015