Livstestament - og rett til aktiv selvbestemt dødshjelp

Ole Peder Kjeldstadli, leder av Foreningen Retten til en verdig død
FORENINGEN Retten til en verdig død, tidligere Landsforeningen Mitt Livstestamente, har som formål å arbeide for at mennesker får lov til å dø i fred og ikke unødig holdes i live ved kunstige midler. I 2000 ble Landsforeningen og Legeforeningen enige om hvilken autoritet et livstestament skal ha, men ble ikke enige om hvorvidt det skulle være juridisk bindende.
Foreningen Retten til en verdig død har alltid hevdet at livstestamentet må være å betrakte som et juridisk bindende dokument - på linje med andre testamenter. Rådet for legeetikk erkjente den positive verdien av livstestamentet, men konkluderte med at det ikke burde gjøres juridisk bindende fordi det er legens faglige skjønn som avgjør om kriteriene som er beskrevet i livstestamentet er til stede.
ANERKJENNELSE. I NOU nr. 2: 1999 Livshjelp ble prinsippene for behandlingsunnlatelse og for tilførsel av tilstrekkelig smertemedisinering uttrykt i klartekst. Dermed ble det stadfestet at det som livstestamentet står for, er offisielt anerkjent som god medisinsk praksis.
Et vanskeligere spørsmål var den såkalte ombestemmelsesproblematikken: Mener pasienten som nå ikke kan gjøre rede for seg, det samme som da testamentet ble skrevet? Etter grundig drøfting kom man frem til noen endringer i testamentet som eksplisitt sier at testamentet kan trekkes tilbake når som helst.
En annen endring er at medlemmene av foreningen hvert år får tilsendt et nytt, årstallsdatert lommekort som man alltid skal ha med seg i veske eller lommebok.
VIKTIG DOKUMENT. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling er nå kommet i revidert utgave fra Helsedirektoratet. Veilederen ble første gang utgitt i 2009 og bygget på den beste kunnskapen - og de ordningene som var etablert og de rettsregler som da gjaldt.
Dette ble et viktig dokument og en ytterligere stadfestelse av at Foreningen Retten til en verdig død har blitt lyttet til. Her heter det at å gi helsehjelp til pasienter med dårlig prognose, er utfordrende på flere måter. Mulighetene for å oppnå bedring gjennom medisinske tiltak ønskes benyttet så langt det er mulig. Samtidig kan det være betenkelig å overbehandle en pasient som bare har dager eller få uker igjen å leve.
I slike situasjoner må det tas alvorlige aktive beslutninger, enten om å starte eller fortsette livsforlengende behandling eller å la være å starte, eller avbryte slik behandling. Passiv dødshjelp er altså akseptert.
FAGLIG FORSVARLIG. Den nye veilederen sier at beslutninger om livsforlengende behandling skal bygge på hva som til pasientens beste, og hva pasienten selv ønsker. Dersom beslutningsgrunnlaget er usikkert, skal behandling startes inntil dens nytte er avklart.
Pårørende skal imidlertid informeres og den behandlingsansvarlige legen plikter å forsikre seg om at livsforlengende behandling kan ha en positiv virkning som oppveier de plagene som pasienten får av behandlingen eller sykdommen. Ingen kan pålegges å gi livsforlengende behandling som er hensiktsløs, eller som ikke er faglig forsvarlig.
SAMTYKKE. All medisinsk behandling forutsetter et gyldig rettsgrunnlag, som hovedregel samtykke. Pasienter kan som hovedregel motsette seg medisinsk behandling dersom de er samtykkekompetente og er fri fra utilbørlig press fra omgivelsene.
Den nye veilederen fastholder at livstestament ikke er juridisk bindende.  Likevel er det viktig at en pasient kan vise til et slikt testament fordi her kan pasienten ha tatt stilling til livsforlengende behandling og uttrykt dette skriftlig.
INKONSEKVENT. Et livstestament er en nyttig innfalls-port for en samtale om pasientens situasjon og de spørsmålene pasienten er opptatt av. Dersom en pasient har et gyldig livstestament, bør dette respekteres dersom det er klart at betingelsene som skisseres i livstestamentet, er oppfylt. Men fortsatt er det straffbart å utøve selvbestemt, frivillig aktiv dødshjelp. Dette føles inkonsekvent når retten til selvbestemmelse respekteres ved passiv dødshjelp.
Selvbestemt frivillig hjelp til å dø - voluntær eutanasi - er ikke et valg mellom liv og død. Det er et valg mellom to måter å dø på.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2013