Kravet ditt kan øke dødeligheten, Kjerkol
Årets sykehustale har mange gode poenger, men er full av kontraster. Ett av hovedpoengene til helseministeren, hvor sykehusene bes om å kritisk gjennomgå og betydelig redusere innleie, kommer mest sannsynlig til å øke dødeligheten i norske sykehus.
Kronikk: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, nestleder for Anestesisykepleierne – Norsk Sykepleierforbund (NSF) og medlem av fylkesstyret NSF Viken.
Kirsten Brubakk, ph.d. og nestleder Norsk Sykepleierforbund
I ÅRETS sykehustale trakk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) frem en rekke viktige forhold for å sikre en bærekraftig helsetjeneste i årene som kommer. Blant annet skal det legges enda bedre til rette for god bruk av fagfolkenes kompetanse ved hjelp av teknologi, ansvars- og oppgavedeling, forskning og arbeidsbesparende innovasjoner.
I talen fokuserte statsråden på å øke og beholde kompetanse, og hun anerkjenner belastningen som personalet har stått i under pandemien. Samtidig krever hun at sykehusene skal vurdere hva de kan gjøre mindre av, og at de kritisk skal gjennomgå egen vikarbruk for å redusere denne.
PREMATURT KRAV. Helseministerens krav kommer etter vår mening prematurt. Helsepersonellkommisjonen kommer med sin rapport 2. februar. Kommisjonen fikk som oppdrag «å etablere et kunnskapsgrunnlag og foreslå treffsikre tiltak i årene framover for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjeneste i hele landet for å møte utfordringene i helse- og omsorgstjenestene på kort og lang sikt».
Vi mener det ville ha vært en fordel fra helseministerens side å avvente kommisjonens rapport – for å unngå sykehustalens tydelige todeling: Øke og beholde kompetanse på den ene siden, og kutte innleie kraftig på den andre.
Helseminister Ingvild Kjerkol presenterer ingen ambisjoner om å redusere ventetidene i 2023. Dette innebærer svekket tilgjengelighet på helsetjenester, noe statsråden fremhevet som mål med sykehustalen
SKADELIG ARBEIDSPRESS. Vi vet at vi har en bemanningskrise i helsetjenesten, også i sykehus. Innleie er noe som tas i bruk fordi man ikke har tilgang på tilstrekkelig bemanning til å opprettholde arbeidet. Brubakk og medarbeidere fant i et datagrunnlag på 46.026 pasienter og 8800 helsearbeidere at sykepleieres arbeidsbelastning signifikant påvirket dødeligheten i sykehus. Redusert innleie vil garantert øke arbeidsbelastningen – ikke bare for sykepleiere.
Leder Kristin Kornelia Utne i Yngre legers forening uttalte etter sykehustalen at «…i situasjonen vi er i, med etterslep etter pandemien og stort behov for helsetjenester, tror jeg det blir veldig vanskelig. Dersom vi ikke skal bruke innleie, betyr det at egne ansatte må jobbe mer overtid».
Også leder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund kommenterte sykehustalen: «Tiltakene treffer ikke der de kanskje trengs aller mest. Hun (helseministeren, red anm.) har ingen tiltak for hvordan belastningen på de ansatte kan reduseres».
KONSEKVENSENE. I 2022 måtte pasienter i gjennomsnitt vente i 66,1 dager på behandling i spesialisthelsetjenesten, den lengste ventetiden siden 2015.
Kjerkol presenterer ingen ambisjoner om å redusere ventetidene i 2023. Dette innebærer svekket tilgjengelighet på helsetjenester, noe Kjerkol fremhevet som mål med sykehustalen. Ifølge Spekters Bransjeprogram IA i sykehus har ansatte i sykehus allerede et legemeldt sykefravær på seks prosent – mye høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte.
Hele 30 prosent av dem som oppgir langtidsfravær, oppgir at dette helt eller delvis skyldes jobben. Å kutte innleie nå vil altså, basert på kunnskapsgrunnlaget, ytterligere forlenge ventetid på behandling, gi økt sykefravær i befolkningen og blant helsepersonell, og sist men ikke minst, øke dødeligheten blant pasientene.
KONTRASTENE. I talen uttalte Kjerkol også at «dere fagfolk må få tid og rom til å gjøre den jobben dere er ansatt for. Dere må oppleve at jobben gir mening. Det handler om faglig frihet, god ledelse og muligheten til å ta ansvar».
For å skape handlingsrom for fagfolk til å ivareta sine pasienter, er svaret fra Kjerkol prioritering. Å prioritere mellom pasienter slik at riktig pasient får riktig behandling til rett tid, er et faglig ansvar, men å forklare befolkningen hva de kan forvente fra en offentlig helsetjeneste, er et politisk ansvar.
Dette fremstår som provoserende.
FEIL TIDSPUNKT FOR Å KUTTE. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) mener det er «hinsides at det åpnes for kutt i behandlinger». Som reaksjon på sykehustalen sa Frp-politikeren dette: «I går kunne staten legge frem tall som viste overskudd på 1547 milliarder kroner fra olje- og gassnæringen i fjor. Samtidig skal sykehusene underfinansieres og Kjerkol åpner for kutt i behandlinger, til tross for stadig voksende helsekøer. Det er både hinsides og uforståelig».
Etterslepet etter pandemien vil vi ha med oss lang tid fremover. Samtidig er den fremdeles aktiv, og kommer i tillegg til sesongbelastninger som influensa eller Norovirus. Disse belastningene kommer på toppen av den stadig økende etterspørselen etter helsetjenester, og parallelt med bemanningsutfordringene.
Dette er ikke tidspunktet for å kutte i innleie av helsepersonell.
Tilleggsinformasjon: Kronikkforfatterne oppgir ingen interessekonflikter: Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen er utdannet anestesisykepleier. Hun arbeider som forsker ved Sykehuset Østfold og er professor i anestesisykepleie ved Høgskolen i Østfold/Universitetet i Sørøst-Norge.
