Kostrådene er godt fundamentert

Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
I SIN KRONIKK i Dagens Medisin (13/2014) uttaler lege Erik Hexeberg at det vitenskapelige fundamentet for folkehelsearbeidet høyst sannsynlig er feil, og han kritiserer kostrådene.
Helsedirektoratet mener at helsemyndighetenes råd om kosthold og fysisk aktivitet baserer seg på grundige oppsummeringer av den vitenskapelige forskningen som er tilgjengelig i dag. Rådene oppdateres og revideres når ny forskning tilsier dette. Det er mye vi ennå ikke vet om hvilken betydning kostholdet har for vår helse, men vi mener det vitenskapelige fundamentet for folkehelsearbeidet er tilstrekkelig. Det er også i tråd anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i arbeidet med å forebygge de store folkesykdommene.
ENERGIBALANSE. Balansen mellom energiinntak og energiforbruk er helt avgjørende ved vektreduksjon. Hvorvidt energien som inntas kommer fra fett eller karbohydrat, spiller ikke så stor rolle. Systematiske litteraturoversikter over intervensjonsstudier tyder på at en begrensning i kostens totale fettinnhold kan minske risikoen for vektøkning, mens litteraturoversikter over befolkningsstudier tyder på at kostens totale fettinnhold ikke har en sammenheng med kroppsvekten i den alminnelige befolkningen.
Andre systematiske litteraturvurderinger konkluderer at det er sannsynlig at kosthold med lav energitetthet - mye grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og magre matvarer - minsker risikoen for vektøkning, overvekt og fedme, og at inntak av energitette matvarer - mye fett og sukker - hurtigmat og sukkerholdige drikker øker denne risikoen.
FORBRUKET. Hexeberg antyder at inntak av karbohydrater i form av poteter, grovt brød, frukt og grønnsaker ikke er gunstig i forhold til risikoen for vektøkning i befolkningen, og at man har hatt for stort fokus på kostens fettinnhold.
Siden år 2000 har andelen av kostens energiinnhold som kommer fra fett og protein, økt, mens andelen som kommer fra karbohydrat og tilsatt sukker, har minsket. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt, mens forbruket av korn og poteter har minsket. Forbruket av kjøtt, ost og fløte har økt, mens forbruket av melk og margarin har minsket. Samtidig har forekomsten av overvekt økt.
Om vektøkningen kommer av at energiinntaket har økt eller at aktiviteten har minsket, har vi ikke nok data til å slå fast.
FETTSYRER OG HJERTEHELSE. Helsemyndighetene har vært oppmerksomme på betydningen av kostens samlede fettsyresammensetning i forebygging av koronar hjertesykdom helt siden Nicolaysen-komiteens rapport i 1963. Vi har i lang tid lagt størst vekt på den samlede fettsyrekvaliteten i kostholdet. Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at risikoen for koronar hjertesykdom kan reduseres ved å begrense inntaket av transfettsyrer, bytte mettede med flerumettede fettsyrer, og ved å innta lange flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA og DHA) fra fisk og marine oljer.
BEDRE FOLKEHELSE. De norske kostrådene legger hovedvekt på helheten i kostholdet og balanse mellom energiinntak og energiforbruk, og er råd som ut ifra dagens kunnskap, vil redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer, flere kreftsykdommer, overvekt, fedme og type 2-diabetes i befolkningen.
Derfor er det bra at helseministeren øker innsatsen innen dette området - både på nasjonalt og kommunalt nivå.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2014