Kosthold, fettråd og troverdighet

Hvis kostholdspolitikken i Norge bestemmes av støtte til Høyres valgkamp, er jeg redd myndighetenes troverdighet blir ytterligere svekket.

Publisert

Erik Hexeberg, lege dr. med, spes. indremedisin, Leder av Kostreform for bedre helse


I FLERE TIÅR anbefalte våre helsemyndigheter å bytte ut mettet mett med transfett; og vi skulle spise myk margarin i stedet for meierismør. Dette rådet har vært fatalt: Det har bidratt til å gi tusenvis av nordmenn hjerte- og karsykdom.
Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) stilte 19. desember 2014 et skriftlig spørsmål til helseministeren om dette. Da unnlot helseministeren å svare på spørsmålene som ble stilt – og dekket over hva myndighetene tidligere har rådet oss til.
Kjenseth henviste til en kronikk jeg skrev i Dagbladet 27. november 2014. Her påpekte jeg at det viktigste ernæringsrådet våre myndigheter har fremført i 50 år, er å redusere inntaket av fett til under 30 energiprosent (E%). Men i sitt svar later helseministeren som om man tidligere har gitt råd om å spise 25x–35 prosent av energien som fett. Dette er en fordreining av sannheten. Helt frem til desember 2013 har våre myndigheter anbefalt oss å redusere inntak av fett til under 30 E %. Dette fremkommer i publikasjonen «Utviklingen i norsk kosthold 2013», side 13: «Det anbefales at det totale fettinnholdet i kostholdet ikke bør gi mer enn 30 energiprosent ...».
FEIL RÅD. I nye råd fra mars 2014 var det plutselig helt greit med opptil 40 E% fett. Da må det jo bety at de gamle rådene var feil? Hvorfor ikke innrømme dette?
Helseministeren skriver at det er en del uenighet om fakta på kostholdsområdet. Det er ikke dette denne debatten dreier seg om. Den handler om at myndighetene har endret råd uten å kommunisere klart til befolkningen at de råd som tidligere ble gitt med vitenskapelig tyngde, var feil.
Helseministeren skriver: «Det er ikke riktig eller mulig for meg som politiker å bestemme hva som er vitenskapelig dokumentert eller er riktige kostråd. Dette må vurderes av, og fastsettes av, fagfolk (…). Jeg har imidlertid tiltro til det arbeidet som gjøres i regi av Helsedirektoratet, og at de kostrådene som direktoratet står for, er basert på best mulig viten fram til i dag».
BØR BEKLAGE. Helseministeren bør kunne se at når til og med våre myndigheter endrer rådene, betyr det at de råd som ble gitt i femti år, var feil. Det bør våre myndigheter beklage. Myndighetene fraråder nå mindre enn 25 E% som fett på grunn av sammenheng med sykdom. Mange som forsøkte å presse fettinntaket til under 30 E%, har kommet i skade for å spise mindre enn 25 E%.
Enda verre er våre helsemyndigheters håndtering av transfett i maten. I sitt svar til Kjenseth skriver Høie: «Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at inntak av transfettsyrer har en ugunstig effekt på blodlipider som kolesterol og at de øker risikoen for hjertesykdom. (…) Den største kilden til transfett var dagligvaremargariner fra 1970-årene, men norsk matindustri tok dette på alvor på midten av nittitallet og fjernet transfett fra margarinproduktene. Kostens innhold av transfettsyrer har siden 1970-årene minsket fra omtrent fire prosent til under en prosent av kostens energiinnhold ifølge anslag (…). Den betydelige nedgangen i kostens innhold av transfettsyrer fram til i dag kan ha medvirket til den store nedgangen vi har registrert i dødeligheten av hjerteinfarkt siden 1970-årene».
HVORFOR. Når skadevirkningene av transfett var velkjent for matindustrien allerede i 1990-årene, hvorfor måtte norske myndigheter vente til 2014 med å begrense mengden av transfett i matvarer? Skyldtes det at en ikke ønsket å synliggjøre at norske myndigheter hadde kommet i skade for å anbefale transfett ved å si at vi skulle bytte ut smør med plantemargariner? Eller skyldtes det at myndighetene hadde et så tett samarbeid med næringsmiddelindustrien at en ikke ville synliggjøre matindustriens ansvar for sykdom og død av hjerte- og karsykdom?
Det tok ti år fra Danmark etablerte begrensninger på transfett i maten til Norge fulgte etter. Hvorfor tok det så lang tid? Til tross for at myndighetene i lang tid har visst at transfett er svært skadelig, har de i siste undersøkelse av nordmenns kostvaner ikke rapportert om inntaket av transfett (Norkost-3 med data fra 2010–11).
SUKKER. Til tross for at helseministeren påberoper seg manglende kostholdskompetanse, har han etablert en næringslivsgruppe på matområdet, og han skriver: «Etter at vi nå har hatt salt og merking av mat på dagsordenen i gruppen, vil fett og fettkvalitet være tema på neste møte, som skal være våren 2015.» Ja, det næringslivet som serverte oss transfett, er sikkert de beste rådgivere?
Er det noe helseministeren kan ta tak i, og som alle eksperter er enige om, er det tilsatt sukker. Nivået av dette er unødvendig høyt. Men næringslivsgruppen er kanskje ikke interessert i sukker?
Hvis kostholdspolitikken i Norge bestemmes av støtte til Høyres valgkamp, er jeg redd myndighetenes troverdighet blir ytterligere svekket.
Oppgitte interessekonflikter:
Erik Hexeberg driver sammen med sin ektefelle Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika. De er medeiere i Lavkarboklubben.no og driver sammen med to partnere Livsstilskurs AS, som holder livsstilskurs i Spania.

Powered by Labrador CMS