Kortere utdanning i helse-sykepleie er ikke løsningen

Vi trenger helsesykepleiere med fullført mastergrad for å utdanne nok helsesykepleiere.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Kronikk: Hilde Laholt, helsesykepleier, førsteamanuensis ved Det helsevitenskapelige fakultet og fagansvarlig ved mastergradsutdanningen i helsesykepleie, Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges Arktiske Universitet, campus Tromsø, Harstad og Alta
Runa Anneli Andersen, helsesykepleier og universitetslektor for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT
Julia Thuve Hovden, helsesykepleier og universitetslektor ved masterutdanningen i helsesykepleie, UiT
Anne Clancy, helsesykepleier og professor ved Institutt for helse- og omsorgsfag, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Hilde Laholt

DET ER FORMIDLET bekymring om at OsloMet og andre utdanningsinstitusjoner må legge ned studiet i helsesykepleie på grunn av endring av studieforløpet. Forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning – fastsatt av Kunnskapsdepartementet i 2021, har ført til at helsesykepleiestudenter kan velge å avslutte studiet etter 90 studiepoeng, og jobbe som helsesykepleier med godkjent utdanning i kommunehelsetjenesten.

Runa Anneli Andersen

Avstigningsmuligheten har bidratt til at altfor få helsesykepleiestudenter velger å fullføre masterforløpet på 120 studiepoeng.

VÅRE BEKYMRINGER. I en reportasje i Aftenposten 5. september 2022, under tittelen «Norge mangler helsesykepleiere. Nå kan det bli færre studieplasser – til tross for mange søkere», går det frem at bare én av 80 ferdigutdannede helsesykepleiere ved Oslo Met i studieåret 2020–21, fullførte mastergraden.

Ved UiT Norges Arktiske universitet er situasjonen litt annerledes. Etter seks kull med masterstudenter har vi erfart at noe under halvparten av studentene våre fullfører mastergraden. Imidlertid er dette for få dersom en bærekraftig helsesykepleietjeneste skal sikres i årene fremover.

Er det hensiktsmessig at en ingeniør som ikke ønsker å ta en mastergrad, skal ha mulighet til å bli sivilingeniør?

Undertegnede støtter opp om at muligheten for avstigning må fjernes. Det er bortkastede ressurser for utdanningsinstitusjonene, kommunehelsetjenesten og den enkelte student at så få fullfører masterforløpet. Dette bekymrer oss.

ARGUMENTASJONEN. I Aftenpostens reportasje forsvarer Kunnskapsdepartementet avstigningsmuligheten med følgende argumentasjon fra avdelingsdirektør Audun Digerud: «Avstigningsmuligheten er lagt inn for å sikre at også de som ikke ønsker å ta en full mastergrad (120 poeng), har mulighet til å bli helsesykepleiere. Den bidrar ikke til færre studieplasser, men åpner for at flere kan søke seg til helsesykepleierutdanningen.»

Utdanning og forskning henger sammen. Ifølge Sintef-rapporten «Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, status, utvikling og behov (2020)» mangler det over 2000 helsesykepleiere i Norge. Dette tallet vil fortsette å øke, da utdanningskapasiteten ikke klarer å holde tritt med frafallet i tjenesten som følge av antallet helsesykepleiere som de kommende årene går av med pensjon.

For å utdanne tilstrekkelig antall kompetente helsesykepleiere, må vi ha kvalifiserte lærere til utdanningene; både universitetslektorer med mastergrad, førstelektorer, samt lærere med fullført doktorgrad – som kan undervise og forske innen helsesykepleiefaget.

Helsesykepleiere med mastergrad har mulighet til å gå videre med doktorgrad, noe som kvalifiserer til å både undervise og forske i faget. Dermed faller departementets argumentasjon på sin egen urimelighet. For å kunne åpne opp for flere studieplasser trenger vi helsesykepleiere som er kvalifiserte til å undervise.

KVALITETEN. Det er i tillegg behov for helsesykepleiere med fullført mastergrad for å sikre en kvalitetsmessig god tjeneste til barn, unge og deres foreldre i kommunehelsetjenesten. Helsesykepleiere har ansvaret for helsefremmende og forebyggende tjenester via helsestasjons- og skolehelsetjeneste, samt ungdommens helsestasjon.

Yrket er komplekst, og krever avanserte evner i å lytte og skape tillit, foreta etiske og juridiske refleksjoner samt å utøve skjønn.

Helsesykepleiere må ha gode samarbeidsevner – og kunne foreta selvstendige vurderinger, prioriteringer og beslutninger.

ET BETIMELIG SPØRSMÅL. Kommunene er tjent med at helsesykepleiere har kompetanse i å kartlegge helsetilstanden til barn og unge, bidra inn i prosjekter og planarbeid, samt avdekke og påpeke behov for folkehelserettede tiltak. Covid-pandemien og lærerstreiken har synliggjort noen av de sammensatte utfordringene i skolen, og kravene til en stabil og faglig sterk skolehelsetjeneste. Mastergrad bidrar til å utvikle både den enkelte helsesykepleier, fagmiljøet og kunnskaps- og tjenestenivået i kommunene.

Når det gjelder argumentet fra Kunnskapsdepartementets avdelingsdirektør, kan det være betimelig å spørre: Er det hensiktsmessig at for eksempel en ingeniør som ikke ønsker å ta en mastergrad, skal ha mulighet til å bli sivilingeniør?


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin
, fra Kronikk- og debattseksjonen i 13-utgaven

Powered by Labrador CMS