Ja til mer bruk av mini-metodevurdering i sykehus

Mini-metodevurdering (MMV), som er en del av Nye Metoder, foregår i sykehusene og omhandler andre metoder enn legemidler. Vi mener at denne nedskalerte formen av de nasjonale metodevurderingene bør brukes langt mer enn i dag.

Publisert

Kronikk: Hilde Myhren, dr.med. og medisinsk direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS)
Helene Arentz-Hansen, seniorforsker og leder av Nasjonal ressursgruppe for mini-metodevurdering ved Folkehelseinstituttet (FHI)
Yndis S. Strumse, dr.med. og leder av Regional kompetansetjeneste for metodevurdering (RKM) i Helse Sør-Øst (HSØ) 
Magnus Løberg, dr.med., seniorforsker og leder av Råd for metodevurdering (RMV) ved OUS
Karin Borgen, spesialrådgiver i direktørens stab ved OUS og tilknyttet Sekretariatet for RKM og RMV ved HSØ/OUS

Hilde Myhren
Hilde Myhren

TILFANGET AV nye legemidler, og nye metoder for utredning og behandling som tilbys i helsevesenet, er stort og økende. I Norge har vi etablert det nasjonale systemet Nye Metoder for å sikre forutsigbarhet omkring prioritering og innføring av nye metoder, og at pasienter skal gis likeverdig tilgang uavhengig av bosted og økonomi.

Systemet har nylig blitt evaluert, men metodevurderinger av medisinsk utstyr og prosedyrer, som hovedsakelig foregår på sykehus, var ikke en sentral del av rapporten.

Helene Arentz-Hansen
Helene Arentz-Hansen

NEDSKALERT METODE. Mini-metodevurderinger (MMV) er en nedskalert form av de nasjonale metodevurderingene og utføres på metoder som det er ønske om å innføre, eller fase ut, i et helseforetak. MMV gjennomføres lokalt, og er spesielt tilpasset beslutninger som skal tas på sykehusnivå.

I Nye Metoder blir de fleste medisinske metoder som ikke er legemidler, vurdert ved mini-metodevurderinger. Disse finnes samlet i den nasjonale databasen for mini-metodevurdering hos Folkehelseinstituttet, slik at de er tilgjengelige for gjenbruk i andre helseforetak.

Målsetting for metodevurdering i sykehus er:

  • å etablere gode rutiner for MMV ved alle sykehus
  • økt gjenbruk av publiserte MMV ved alle sykehus
  • mer dialog med pasientorganisasjoner, leverandører og andre land
  • økt bruk av MMV til utfasing av eksisterende metoder, og at
  • flere av de nasjonale oppdragene løses som mini-metodevurdering.

KLINIKERE FORESLÅR. Ved Oslo universitetssykehus (OUS) har vi åtte års erfaring med mini-metodevurderinger, som nå er innarbeidet som et nyttig verktøy i beslutningsprosesser. Det er etablert et eget Råd for metodevurdering med representanter fra alle sykehusets klinikker og en brukerrepresentant.

Forslag til hvilke metoder som skal vurderes, kommer fra de kliniske fagmiljøene, iblant i samarbeid med utstyrsleverandører. Klinikere som foreslår en metode, er normalt tungt involvert i gjennomføring av en mini-metodevurdering, og støttes av bibliotekar og økonom. Alle minimetodevurderinger som publiseres i databasen, er fagfellevurdert.

Vi ser også at sykehusansatte vegrer seg for å gå i gang med en mini-metodevurdering fordi det er en terskel for systematisk å vurdere og anvende vitenskapelig litteratur. Dette krever kompetanseheving og bedre støtte i MMV-arbeidet

GOD KUNNSKAPSHÅNDTERING. En sentral del av en mini-metodevurdering er søk etter litteratur om fordeler og ulemper ved metoden, samt utvelgelse, kvalitetsvurdering og syntese av den vitenskapelige dokumentasjonen. Mini-metodevurderinger bidrar dermed til at beslutninger om innføring av nye metoder i sykehus, eller utfasing av utdaterte metoder, blir mer transparente og kunnskapsbaserte. Det gir også et tydeligere skille mellom utprøvende behandling og den diagnostikk og behandling som er tilstrekkelig godt dokumentert til at den kan innføres som rutine.

I en mini-metodevurdering inngår også økonomiske og organisatoriske konsekvenser av metoden, og man kan dermed avverge overraskelser etter at en ny metode er innført på sykehuset.

Siden både forslag til metoder, gjennomføring av MMV og beslutning om innføring foregår i eget sykehus, åpner det for rask etablering av kunnskapsgrunnlag, smidige beslutninger og kort vei til implementering i klinikken.

KLINISKE PROSEDYRER. Arbeidet som legges inn i mini-metodevurdering, kan også gjenbrukes i kliniske prosedyrer, og disse holdes løpende oppdatert. Et aktuelt eksempel er innføring av utstyr som gjør at pasienter som er tilkoblet respirator, kan kommunisere verbalt under pågående respiratorbehandling. Metoden heter Above cuff vocalization (ACV) og både mini-metodevurderingen og prosedyren for metoden kan gjenbrukes i andre sykehus.

MMV har også i enkelte tilfeller, og med noen tilpassinger, blitt brukt som beslutningsgrunnlag på nasjonalt nivå.

FELLES EUROPEISK SYSTEM. Ordet «metodevurdering» brukes som det norske begrepet for «Health Technology Assessment» (HTA). EU har nylig vedtatt et lovverk for metodevurdering. Dette skal lede frem til et felles europeisk system for metodevurdering både av legemidler og medisinsk utstyr. Ambisjonen er å utvikle et bredt samarbeid i Europa på feltet slik at en unngår duplisering av metodevurderinger, og at man utnytter kapasitet og ressurser på en bedre måte.

Sykehusbasert metodevurdering (MMV) – hospital based HTA (HB-HTA) – i ulike former er utbredt i mange land, og er i stadig utvikling. Norge deltok i et europeisk forskningsprosjekt med ti partnere fra ni land hvor en håndbok og en verktøykasse for oppstart og drift av sykehusbaserte metodevurdering var blant sluttproduktene.

I Norden er metodevurdering på sykehus etablert både i Danmark og Finland.

UUTNYTTET POTENSIAL. OUS publiserte sin første minimetodevurdering i oktober 2013, og har etter dette gjennomført 64 MMV-er. Totalt i Norge er det utført 95 MMV-er. Det totale antallet kan synes lavt tatt i betraktning av det store antallet metoder som til enhver tid innføres eller fases ut i sykehusene.

I en nasjonal workshop om MMV i 2019 fant man at svak forankring hos ledere i sykehus, og manglende tid hos klinikere til å gjennomføre MMV, var de to største barrierene i arbeidet med mini-metodevurdering.

KOMPETANSE. Vi ser også at sykehusansatte vegrer seg for å gå i gang med en MMV fordi det er en terskel for systematisk å vurdere og anvende vitenskapelig litteratur. Dette krever kompetanseheving og bedre støtte i arbeidet med MMV. Sammen med Universitetet i Oslo (UiO) og Folkehelseinstituttet (FHI) er Regional kompetansetjeneste for metodevurdering i HSØ i gang med slik kompetanseheving. FHI har også en nasjonal støttefunksjon for arbeidet med mini-metodevurderinger ved norske sykehus.

Det er et lederansvar å etablere gode systemer for metodevurdering i sykehus. Til gjengjeld får ledelsen bedre metodekunnskap i organisasjonen og bedre underlag når beslutninger skal tas, og visshet om at pasientbehandlingen er godt fundert i kunnskapsbasert praksis.

Oppgitte interessekonflikter: Alle forfattere har ansvar knyttet til mini-metodevurdering nasjonalt, regionalt i Helse Sør-Øst og/eller lokalt i Oslo universitetssykehus.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 02-utgaven

Powered by Labrador CMS