Ideell vekst – realitet eller tomme ord?

Kronikk: Gerd Kristiansen og Geir Riise på vegne av styret ved Rehabiliteringssenteret AiR

IDEELL VEKST er et tydelig politisk mål. Bakgrunnen er et ønske om å prioritere de kvaliteter og den merverdi de ideelle representerer. Likevel har det vært en uheldig utvikling i leverandørmarkedet de siste årene, hvor kommersielle aktører har fortrengt de ideelle. 

Helse Sør-Øst RHF har nylig lyst ut anbudskonkurranse for private (både ideelle og kommersielle) aktører om leveranse av arbeidsrettet rehabilitering for perioden 2023-2026. Anbudskonkurransen følger ikke opp de politiske målene som er nedfelt som regjeringens politikk.    

I konkurransegrunnlaget og kravspesifikasjonen er det gitt detaljerte føringer for fordeling av tjenestene mellom døgn- og dagtilbud og mellom 6 ulike sykehusområder i Helse Sør Øst sitt geografiske virkeområde. For hver av tjenestene skal det i hvert sykehusområde gjøres avtale med 1-2 leverandører. I verste fall kan dette innebære 12 forskjellige aktører som tilbydere til 18 000 rehabiliteringsdager/-døgn.

FAVORISERER. Anbudsutlysningen er innrettet på en måte som favoriserer etablerte aktører i sykehusområdet og sørger for at disse i enkelte sykehusområder vil kunne få nye avtaler uten reell konkurranse, da nyetableringer med det utlyste volum ikke er mulig. Dette er en innretning som i dagens situasjon favoriserer kommersielle aktører og gjør det umulig for ideelle aktører å vinne fram. Innretningen på anbudsutlysningen vil også fragmentere sterke fagmiljøer som er bygget over lang tid og svekke tilgangen til arbeidsrettet rehabilitering for befolkningen i helseregionen, da institusjonene bare får gi tilbud innenfor "sine" sykehusområder.

TILBUDET SVEKKES. De regionale helseforetakene (RHF) har ansvar for at befolkningen i hele regionen får tilstrekkelig tilgang til spesialisthelsetjenester, slik dette er fastlagt i lover og forskrifter. Når tilbyderne er avgrenset til å levere innen sine sykehusområder vil befolkningens tilgang på arbeidsrettet rehabilitering bli svekket. Det skaper uforutsigbarhet for og nedbygging av solide kompetansemiljøer.

RHF har i flere styringskrav blitt pålagt å bidra til vekst i den delen av helsesektoren som blir organisert og drevet som ideell virksomhet.  Forrige regjering formulerte følgende overordnede mål for ideell vekst i helse- og omsorgssektoren: “Regjeringen har satt seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader”. Dette er senere presisert i protokoll fra foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF.

NY VEILEDER. Digitaliseringsdirektoratet (Difi) har i år publisert en ny tjenestespesifikk veileder for anskaffelser av helse- og omsorgstjenester. Den viser hvilke muligheter og handlingsrom offentlige oppdragsgivere har til å legge vekt på kvaliteter i tjenestetilbudet som ideelle leverandører særlig kan bidra med.

Et annet virkemiddel er retten til å reservere utlysninger for ideelle virksomheter. Egen forskrift om dette ble gjort gjeldende i 2020. Denne er blant annet lagt til grunn i Helse Midt-Norge RHF sin utlysning i juni 2021: Anskaffelse av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Konkurransegrunnlaget slår fast: «Konkurransen er reservert for ideelle organisasjoner i medhold av Forskrift om offentlige anskaffelser § 30-2a.»

REDUSERT ANDEL. Velferdstjenesteutvalget (NOU 2020:13) slår fast at bruk av åpne anskaffelser i realiteten innebærer favorisering av kommersielle framfor ideelle virksomheter. Utredningen viser også konkret hvordan andelen av driftsinntekter for private leverandører av spesialisthelsetjenester levert etter konkurranse fordeler seg mellom ulike type aktører. Ideelle aktører har fått sin andel redusert med 10 prosent i løpet av de siste 8 år. Utenlandske konsern sin andel har i samme periode økt med 14 prosent.

I enkelte av sykehusområdene utlysningen er rettet mot finnes ingen ideelle aktører. I praksis vil dette dermed innebære at dette er en rettet utlysning mot kommersielle leverandører. Og dermed en svekking av ideelle aktører sett for RHFs virkeområde under ett.

TYDELIG HMIN. Tidligere statsråd Bent Høie var tydelig i sine styringssignaler til helseforetakene om at bruken av ideelle aktører i helsetjenesten skal økes. Det kom ikke til syne i praktisk handling gjennom helseforetakenes prioriteringer.

Hurdalsplattformen er enda tydeligere i sine formuleringer. Regjeringen lover å stoppe utviklingen mot kommersialisering og oppstykking i helsevesenet, støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren og sikre dem gode rammevilkår og forutsigbar drift.

Skal disse helsepolitiske målene realiseres, kreves fast politisk styring. Helseminister Kjerkol starter med blanke ark og har nå muligheten til å vise handlekraft og sørge for at intensjonene fra Hurdalsplattformen settes ut i livet.

I denne konkrete saken må hun sørge for at det utlyste anbudet trekkes tilbake, og at det kommer en ny utlysning som omfatter hele regionen, og hvor en andel er forbeholdt ideelle leverandører.  Hvis ikke er vi redd for at "ideell vekst" blir honnørord i denne perioden også, og at de ideelle aktørenes plass svekkes ytterligere. Dette er ikke til beste for kvaliteten på de tjenester som pasientene møter.