God seksuell helse – et felles ansvar

I september 2025 lanserte regjeringen en strategiplan for arbeid med seksuell helse kalt God seksuell helse – vårt felles ansvar. Planen er signert av ni ministre og innebærer «et samlet grep for å styrke seksuell helse og rettigheter i Norge» (s. 4), og den skal «sikre en helhetlig og inkluderende tilnærming til seksuell helse (s. 7). Men hvordan skal dette ansvaret ivaretas når kunnskap om seksuell helse ikke er inkludert i nasjonale retningslinjer for relevante utdanninger?

Et sentralt mål i strategiplanen er å øke kunnskap om seksualitet og seksuell helse, blant annet ved at «studenter på barnehagelærer- og lærerutdanning får nødvendig og relevant kompetanse til å understøtte læring i barnehagen og undervise om kjønn og seksualitet i skolen» og at «ansatte i helse- og omsorgstjenesten har nødvendig og relevant kompetanse for å tematisere seksuell helse» (s. 32).

Nevner ikke seksuell helse

Et åpenbart grep for å nå disse målene er å inkludere kunnskapskrav i nasjonale retningslinjer for relevante utdanninger. Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanningen endres i disse dager. I forskriften for samisk sykepleierutdanning (gjeldende fra 1. august 2025) står det at studentene etter endt utdanning skal «kjenne til hvordan sykdom og behandling kan påvirke menneskers seksualitet». Dette læringskravet er imidlertid ikke inkludert i den nasjonale sykepleieutdanning. I forslaget til ny retningslinje for sykepleieutdanning er det foreslått å legge til et krav om at studentene skal ha «kunnskap om kjønnsforskjeller og kjønns betydning for helse». Seksuell helse er imidlertid ikke nevnt.

En gjennomgang av forskrifter for noen relevante utdanninger innen helse- og sosialfag (barnevern, helsesykepleier, psykolog, sosionom, sykepleier og vernepleier), viser at begrepet «seksuell helse» kun er brukt i forskriften for psykologutdanningen. Der framgår det at studentene skal kunne «kommunisere åpent om kjønn, seksualitet og seksuell helse og anvende sin kunnskap om disse temaene i sin yrkesutøvelse». For å følge opp strategiplanen for seksuell helse bør en tilsvarende formulering inkluderes også i de øvrige forskriftene.

Alle de nevnte forskriftene nevner overgrep eller seksuelle overgrep, som for eksempel forskriften for sosionomutdanning som slår fast at studentene skal ha «kunnskap om og kan gjenkjenne symptomer på vold, fysiske, psykiske og seksuelle overgrep». Kunnskap om seksuelle overgrep er viktig, men seksuell helse handler naturligvis om mye mer enn overgrep.

Et polarisert ordskifte

Flere av forskriftene inneholder et krav om at studentene etter endt utdanning skal ha «kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, kultur, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet» (denne formuleringen, med små variasjoner, er brukt i flere forskrifter). Her nevnes flere forhold som er knyttet til seksuell helse. Dette kravet legger imidlertid vekt på kunnskap om likebehandling for å sikre likeverdige tjenester for alle. Dette er selvsagt viktig, men kunnskapskravet er altså ikke knyttet til forholdene som nevnes (kjønn, etnisitet, religion osv.). Det er riktignok mulig å hevde at det kreves god kunnskap om for eksempel funksjonsnedsettelser og seksuell orientering for å hindre diskriminering og sikre likeverdige tjenester, men forskriftene sier ikke noe om hvordan studentene skal få denne kunnskapen.

Verdens helseorganisasjon omtaler tilgang til seksualitetsundervising som en viktig del av seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Dette understrekes også i strategiplanen. Det er imidlertid ingen av de norske rammeplanene for lærerutdanninger som dekker kunnskap om seksuell helse/SRHR. Det framgår at studentene skal ha «kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, herunder kunnskap om mobbing, vold og seksuelle overgrep». Kunnskap om seksuelle overgrep er altså framhevet også her, men det kreves bredere kunnskap om kjønn, seksualitet og seksuell helse for å sikre at elever i norsk skole får tilgang til helhetlig seksualitetsundervisning.

Kjønn og seksualitet er i dag blant de mest polarisert temaene i offentlige debatter. Evnen til å legge til rette for samtaler om disse temaene på måter som fremmer både meningsmangfold og respekt for utsatte grupper, kan forstås som en test på et samfunns demokratiske robusthet. Derfor er det avgjørende at utdanningene tilbyr forskningsbasert kunnskap om kjønn, seksualitet og seksuell helse, som gjør studenter, profesjonsutøver og andre ansatte i offentlige virksomheter, skikket til å snakke åpent, trygt og presist om disse temaene og til å tilby inkluderende og likeverdige helsetjenester.

Ingen oppgitte interessekonflikter