Hjemmesykepleien og ny teknologi

I. H. Monrad Aas, seniorforsker ved Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg
DAGENS MEDISIN har i den senere tid hatt flere reportasjer om bruk av ny teknologi i hjemmesykepleien. Det er nå tydelig at politikerne er i ferd med å komme på banen. Forslag om lovfestet rett til telemedisin og ny finansieringsordning med betaling for fjernkonsultasjoner omtales. At politikerne kommer sterkere på banen, er utmerket – og kan få stor betydning for IKT i hjemmesykepleien.
Telemedisin i hjemmesykepleien er imidlertid ikke noe nytt. «Telehomecare» var godt kjent i amerikansk telemedisinsk forskning med mange publikasjoner allerede på 1990-tallet. I Sør-Norge ble aktivitet om telemedisin i hjemmesykepleien forsøkt igangsatt i 2004. Over 30 kommuner i det sentrale Østlandsområdet ble kontaktet. Kommunenes Sentralforbund og sentrale myndigheter ble også orientert. Kommunene Asker og Bærum utviste større interesse, noe som også resulterte i omtale i «Budstikka».
VIRTUELLE HJEMMEBESØK. Mange i Norge ser på telemedisin som viktig når avstandene er store. For bruk av ny teknologi i hjemmesykepleien er forestillingen om viktigheten av stor avstand betydelig overdrevet.
Hjemmesykepleien skiller seg fra annen helsetjeneste ved at en ikke uvesentlig del av dagen går bort til reiser. Hvis noen av reisene til hjemmene kan erstattes av telemedisinske fjernkonsultasjoner, står spørsmålet der om besparelser. Internasjonalt har en slik substitusjon vært foreslått for en ganske vesentlig andel av hjemmebesøkene. En sykepleier i hjemmesykepleien som arbeider via fjernkonsultasjoner, kan foreta langt flere «hjemmebesøk» enn en som arbeider tradisjonelt.
Virtuelle besøk kan innebære kostnader ved oppstart, men over tid kan virtuelle besøk innebære kostnadsreduksjoner.
KAPASITET. Kommunene kan ved hjelp av teknologien få økt kapasitet, eksempelvis til å forkorte tiden på venteliste for dem som venter på å komme inn under hjemmesykepleien og øke kvaliteten på omsorgen ved å øke antallet besøk for noen pasienter. Likeledes er det langt fra sikkert at de som trenger hjemmesykepleie, bare ønsker fysiske besøk i hjemmet. Virtuelle besøk kan også bli populære.
For Norge viser fremskriving av befolkningsutviklingen at antallet eldre vil øke betydelig i de nærmeste tiårene. Hjelpebehovet dreier seg ikke bare om eldre, men også funksjonshemmede, kronisk syke, personer under langvarig rehabilitering og ikke minst psykiatriske pasienter.
LIVSVIKTIG TEKNOLOGI. Å betjene teknologien for fjernkonsultasjoner, kan gjøres meget enkelt. Alle som kan bruke fjernkontrollen for å slå på TV, kan klare det.
Noen kan være lett å ekskludere fra hjemmesykepleie med telemedisin, som døve, blinde, sykdomsgrad for alvorlig eller ustabil – og hjemmebesøkene er viktige for å dekke et kontaktbehov som ikke kan dekkes på annen måte.
Så bør man være oppmerksom på at for noen pasienter kan enkelte former for teknologi spille en positiv rolle. For eksempel kan en dement få utstyr som varsler hvis vedkommende forlater hjemmet og forsvinning blir et problem. Pasienter som kan ha problemer med å ta riktige medisiner i rett dosering til rett tid, kan hjelpes av «pillebokser» som varsler med lys og lydsignaler om tid for utdeling av medisiner og utdeler riktig dose.
OVERVÅKING. Fra internasjonal litteratur kan eksempler på pasientkategorier som kan vurderes for «telehomecare», være psykiatri, kols, sukkersyke, astma, hjertelidelser, høyt blodtrykk og sårpasienter. Teknologien kan ha et stort potensial innen psykiatrien, men det er neppe enighet om hvilke pasienter som er egnet for telepsykiatri, men mennesker med forfølgelsesvanvidd (paranoia) kan være lite egnet.
IKT i hjemmet dreier seg ikke bare om telemedisinske fjernkonsultasjoner, men også om at pasienter sender helsedata om seg selv til legen og medisinsk overvåking i hjemmet. Ved medisinsk overvåking kan signaler sendes via elektroniske nettverk til lege eller overvåkingssentraler som overvåker et høyt antall pasienter uansett om de befinner seg i hjemmet eller i sykehuset. Krav til teknologien kan være at den må være brukervennlig, gir konfidensialitet, er driftssikker og målte verdier må være pålitelige.
KVALITET OG GEVINST. Spørsmålet om kvalitet er viktig og pasienttilfredshet er en del av kvalitetsproblemet. Pasienttilfredsheten med virtuelle besøk kan være god og mer positiv etter å ha erfart virtuelle besøk enn på forhånd.
I de kommende tiårene står det norske samfunnet overfor en vesentlig utfordring i form av eldrebølgen. Hjemmet kan få posisjon nærmest som et eget nivå i behandlingskjeden.
Ny teknologi kan få stor betydning for noen pasientgrupper i form av større trygghet og bedre helse.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2015