«Hard HR» endte med havari

Markus Moe er ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

RETT etter midnatt onsdag ble Spekter-Helse og Legeforeningen enige om en protokoll hvor det heter at «Arbeidsplanen skal settes opp og rullere etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet».

Det betyr at den bitre striden mellom Spekter og Legeforeningen har funnet sin løsning – en konflikt som førte sykehusene inn i tidenes lengste legestreik høsten 2016, behandling i Rikslønnsnemnda i februar i fjor, og Arbeidsrettens dom fra 6. november 2017 som ga legene medhold.

DOMMEN fra Arbeidsretten var en knockout på Spekter, skrev undertegnende den gang.

Innerst inne skal arbeidsgiverforeningen allerede da ha erkjent at man aldri kom til å reise seg, og innstilt seg på at legene ville gå seirende ut av konflikten.

NATT TIL ONSDAG kom man til en løsning, som inneholder flere punkter – deriblant en løsning om vaktfritak for gravide leger og en avklaring om planlegging ved langtidsfravær i sykehus.

Spekter mener sistnevnte avklaring er en betydelig seier for dem.

Som enhver tvist som innbefatter rettsapparatet, så ble striden mellom partene etter hvert både teknisk og krevende å henge med på.  

I BUNN for konflikten lå likevel Spekters mål å få en sterkere styring med legene i sykehusene. Makten skulle flyttes i retning av arbeidsgiver.

De rullerende arbeidsplanene ble selve symbolet på at det var legene – ikke direktørene – som hadde den reelle makten i sykehusene, mente Spekter.

Legene mener de er utsatt for «hard HR» fra arbeidsgiver.

En ting er i alle fall sikkert: Strategien som ble utarbeidet av Spekter-toppene Lars Haukaas og Anne-Kari Bratten – som langt på vei handlet om å ta makten fra legene – har mislyktes.

SLIK sett bidro ansettelsen av Sylvia Brustad som Spekters direktør på helsefeltet, til en viss nullstilling av forhandlingsklimaet mellom partene.

Nå tar Spekter, med Sylvia Brustad i spissen, et steg tilbake og erkjenner at slaget er tapt – uten at hun selvsagt bruker denne typen ord eller vendinger når hun nå kommenterer nattens enighet.

DET kan den tidligere helseministeren gjøre uten å miste ansikt. For Brustad har ikke sekken like full av vondt blod og traurig historie med Legeforeningen som tospannet Haukaas & Bratten.

Etter ansettelsen har Brustad tvert imot fått mandat om «å løse saken» direkte fra de fire RHF-direktørene, og hun vil på bakrommet få en form for klapp på skulderen for å være den som «løste» flokene med Legeforeningen.

Et slikt tap ville nok vært vanskeligere for Haukaas eller Bratten å svelge. Selv om Bratten er toppsjefen i Spekter, har hun fått Legeforeningen på en armlengdes avstand.

AVTALEN gir fullt gjennomslag for Legeforeningen, og vil kunne bety mye for andre arbeidstakerforeninger i tilsvarende konflikter.

I 2002 ble helseforetaksmodellen innført. Den hadde i alle fall delvis som mål å stagge legenes makt ved norske sykehus.

16 ÅR etter har sykehusene gjennomgått store endringer.

Datoen 24. januar 2018 ga oss imidlertid følgende erkjennelse: Legemakten var ikke helt død, likevel.

 LITT fascinerende er det jo også at det er en tidligere helseminister fra Ap – partiet som var arkitekten bak hele modellen – som bidrar i innspurten av en slik sak.

Man innhentes på sett og vis av historien.

Nå kan man gå løs med blanke ark for å skape et bedre samarbeidsklima i sykehus. Det er visst det som er den norske modellen.