Funksjonell restitusjon etter kirurgi

Eirik Kjus Aahlin, lege og doktorgradstudent, Avdeling for Gastroenterologisk kirurgi ved Universitetssykehuset Nord-Norge
DEN NYE regjeringen har varslet en 48-timer lang frist fra fastlegen sender en henvisning til spesialisthelsetjenesten, grunnet mistanke om kreftsykdom, til diagnostikk er igangsatt. Det er også varslet økende konkurranse om helsetjenester. Således er det viktig å ha et riktig grunnlag å sammenligne tilbydere av helsetjenester på.
Det er også viktig å frigjøre ressurser i helsevesenet, for eksempel ved å kutte ned tiden en pasient er innlagt etter et kirurgisk inngrep.
TRADISJON FORAN VITENSKAP. I mange tiår, og frem til nylig, var kirurgien preget av dogmer som ikke hadde basis i vitenskap. Ifølge noen av disse dogmene skulle en pasient ikke få spise og drikke i mange dager etter en operasjon. Magen og tarmene skulle være helt tomme før operasjonen, og man oppnådde dette med tarmtømming og lang tids fasting. Dette førte til at pasientene var i en elendig forfatning, utsultet og avmagret, etter operasjonen.
Man kan sammenligne dette med en skiløper som ikke får love til å spise verken før eller etter en konkurranse. Komplikasjonene var hyppige og pasientene var innlagt i lang tid.
NY KUNNSKAP. Forskning blant annet fra Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT) - og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vist at en pasient trygt kan spise rett etter de fleste tarmoperasjoner, og at tarmtømming i de fleste tilfeller er unødvendig.
Denne kunnskapen har bidratt til at vi i dag, ved UNN, ser langt færre komplikasjoner og pasientene kan reise raskere hjem. I de fleste tilfeller kan pasientene reise hjem noen få dager etter en tarmoperasjon. Hvis kunnskapen om blant annet å unngå langvarig faste og tarmtømming får enda større utbredelse nasjonalt, kan samfunnet spare store ressurser.
FUNKSJONELL RESTITUSJON. I helsevesenet brukes den tiden det tar fra en pasient er operert til han eller hun reiser hjem fra sykehuset, såkalt liggetid, som et kvalitetsmål. Dette er et dårlig og urettferdig kvalitetsmål da for eksempel avstand fra hjemsted til sykehus påvirker liggetiden.
Nyere forskning fra blant andre UiT og UNN viser at forskere, leger og sykepleiere fra hele verden anser funksjonell restitusjon som et langt viktigere kvalitetsmål enn liggetid. Funksjonell restitusjon etter en tarmoperasjon er å kunne bevege seg fritt - og spise og drikke uten kvalme. Tid til funksjonell restitusjon burde brukes istedenfor liggetid som kvalitetsmål i helsevesenet.
VIKTIG VERKTØY. Lytt til erfarne helsearbeidere! Det er viktig at endringer i helsevesenet er til nytte for pasientene, og det er viktig med gode verktøy for å kunne sammenligne ulike tilbydere av helsetjenester.
Helsevesenets resurser må utnyttes optimalt.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2013