Folkehelsearbeid krever ledelse

Innlegg: Dag-Helge Rønnevik, samfunnsmedisiner og Ph.d-stipendiat ved NTNU
Dina von Heimburg, folkehelsekoordinator i Innherred samkommune
Ruth Marie Stensland Donovan, lektor ved Høgskolen på Vestlandet
Gunnar Tellnes, professor i samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo

VI VIL takke helseminister Bent Høie for hans svar på vår kronikk i Dagens Medisin (7/2017). Vi er kjent med de gode initiativene som statsråden legger frem til sitt «forsvar», og dette skal han ha ros for.

Den utløsende frustrasjonen bak vår kronikk var statsrådens tale til sitt eget landsmøte, der de bakenforliggende årsakene til helse og uhelse i befolkningen ikke ble nevnt. Dette, i kombinasjon med Høies svar i Dagens Medisin (9/2017), understreker det som var vårt hovedpoeng: Ansvaret for folkehelsearbeidet på statlig nivå er utydelig, fragmentert og delt mellom en rekke ministere som allerede har ansvar for sine respektive sektorer og departement.

KOORDINERING. Spørsmålet er om vi kan forvente at helseministeren – med ansvar for sin sektor og sitt budsjett – også kan klare å være koordinator for folkehelsearbeidet som skal foregå på tvers av de andre departementene, samtidig som helsesektoren spiser stadig større stykker av vår felles velferdskake.

Kommunene bør forvente at staten gjør det samme som den forventer av dem: At det jobbes helhetlig og sektorovergripende. Ute i kommunene er ansvaret for folkehelse tydelig lagt til kommunen «som sådan», med ordfører og rådmann i spissen. Altså ikke til helsepolitiske utvalg eller helsesjefen. Dette grepet har hatt god effekt, og norske kommuner har sakte, men sikkert, kommet på rett spor.

NYSKAPING. Et kjennetegn ved kommuner som lykkes med å fremme helse og trivsel for sine innbyggere, er nettopp at ordfører og rådmann står i spissen, at folkehelsearbeidet er innovativt og nyskapende, og at det involverer menneskene det gjelder.

Dette tilsvarer at det er statsministeren i Norge som bør slå seg på brystet og si: «Jeg er Norges folkehelseminister, og alle mine ministere med våre departementer og direktorater hjelper meg med å realisere vår felles og godt koordinerte folkehelsepolitikk».

ULIKHETER. De to mest komplekse samfunnsutfordringene våre i dag – både globalt og i Norge – er økende sosial ulikhet i helse og klimakrise.

Slike «wicked problems» krever sterkt lederskap, med forpliktende innsats på tvers av samfunnssektorer. Vi er derfor av den oppfatning at den øverste politiske ledelsen må ta et tydelig ansvar for løse disse utfordringene, og at sektorer og fagspesifikke departement med tilhørende direktorater sammen understøtter dette oppdraget.

FORVENTNINGER. Det kan hende helseministerens hjerte banker varmt for folkehelsen, og det er flott at Høie stadfester at alle ministre er folkehelseministre. Det tilsier at vi bør kunne ha høye forventninger til at folkehelse og utjevning av sosiale ulikheter i helse og bærekraft, settes øverst på agendaen innen alle politikkområder i kommende valgkamp, og at vi kan forvente forpliktende action. For folkehelsearbeid krever ledelse, med en tydelig «oppmann» som setter folkehelse og bakenforliggende årsaker til helse og uhelse på agendaen i alle sammenhenger.

Enn så lenge er vi fortsatt bekymret for at en fragmentert organisering på statlig nivå fører til en situasjon der ingen tar hovedansvaret, nettopp fordi ansvaret er delt på for mange.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2017