Fengselshelsetjenestens uavhengighet

Kjetil Karlsen, Fengselslege, Tromsø

KONFLIKTEN MELLOM fengselsledelsen og helsetjenesten i Tromsø fengsel illustrerer viktigheten av en fri og uavhengig fengselshelsetjeneste, og den berører følgende grunnleggende forhold: Innsattes rett til gode og forsvarlige helsetjenester, respekt for medisinskfaglige råd og helsepersonells rett og plikt til å varsle der liv og helse står i fare.
Innsatte i fengsel er en utsatt gruppe med høy forekomst av somatiske og psykiske lidelser og rusavhengighet. Mangelfulle helsetjenester, eller at legers råd ikke følges, kan i verste fall føre til at innsatte utvikler kroniske helseplager - eller tar sitt eget liv. Konflikten er brakt til ledelsen i Justisdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Ikke noe å bry seg om?
Konflikten i Tromsø fengsel begynte med at fengselshelsetjenesten varslet tjenestevei om tre konkrete hendelser i fengselet der fengselsledelsen tilsidesatte klare råd om soningslempninger eller avbrudd.
I to av tilfellene hadde fengselslege og psykiater varslet skriftlig til fengselsledelsen om selvmordsfare. Konsekvensene av at de medisinskfaglige rådene ble tilsidesatt, var i begge tilfellene henging, hvorav ett med dødelig utfall.
I den tredje saken, fra februar i år, hadde fengselslegen, i dette tilfellet meg, bedt om 14 dagers soningsavbrudd på grunn av alvorlige somatiske forhold. Etter at legeerklæringen var avgitt, uttalte fengselsleder til en kollega ved nevrologisk avdeling ved UNN Tromsø at hun ikke brydde seg om fengselslegens erklæring, og at det var hennes myndighet å beslutte at den domsfelte likevel skulle inn til soning.
Nektet adgang
Jeg ba Kriminalomsorgen i region nord om å revurdere avgjørelsen, og det ble innvilget to måneders soningsavbrudd. I skrivet til Kriminalomsorgen redegjorde jeg for den konkrete saken og tok samtidig opp problemet med at fengselsleder stadig overprøver og tilsidesetter klare medisinskfaglige råd.
Avisa «Tromsø» skaffet seg tilgang til kopi av brevet, og laget uten min medvirkning et avisoppslag.
Som en direkte følge av avisoppslaget besluttet fengselsleder å nekte meg adgang til min arbeidsplass i Tromsø fengsel. Beslutningen er fattet av fengselsledelsen, uten saksbehandling, kontradiksjon eller juridisk grunnlag.
Mange reaksjoner
Min arbeidsgiver valgte å suspendere meg fra jobben som fengselslege med øyeblikkelig virkning. Den uttalte hensikten med vedtaket var å bevare et godt samarbeid med fengselslederen.
Min kollega Steinar Robertsen reagerte med å varsle om at han ville si opp stillingen som fengselslege dersom kommunen ikke protesterte mot utestengingen. Kommunen forholdt seg passiv, og Robertsen sa opp stillingen. Fengselshelsetjenestens leder, Rønnaug Finnset, er av Tromsø kommune pålagt permisjon ut året etter at hun i en avis fortalte om samarbeidsproblemer med fengselsledelsen.
En annen sykepleier har sagt opp som en direkte konsekvens av fengselsleders handlemåter, og øvrig fast stab er sykmeldt.
Uavhengig fengselshelsetjeneste
Fengselshelsetjenesten ble i 1987 tatt ut av justismyndighetenes område og overført til helsemyndighetene - for å sikre en fri og uavhengig helsetjeneste for de innsatte.
I fengselsveilederen fra samme år er ordningens intensjon tydelig: Fengselslegen skal kunne stille krav på vegne av sine pasienter i fengsel - også der dette medfører en konflikt med fengselsledelsen - uten å frykte stillingsmessige konsekvenser.
Konflikten i Tromsø viser at det fortsatt gjenstår mye for å sikre den ønskede uavhengigheten.
Beslutninger om soningsforhold
Straffavbrudd kan etter strgjfl. §35 skje dersom innsattes helsetilstand tilsier det, eller andre særlige grunner foreligger. Den innsattes helsetilstand må være dokumentert, for eksempel av lege eller psykiater. Disse uttalelsene skal tillegges betydelig vekt. Fengselsleder har besluttende myndighet, mens legens rolle er å legge frem medisinske forhold, beskrive konsekvenser av videre soning og anbefale spesielle tilpassinger i soningsforholdene om dette er relevant.
I Europarådets fengselsreglement, som i 2006 ble vedtatt av Norges utenriksminister og representanter fra de øvrige 46 medlemsstatene, slås det fast at råd fra fengselslege skal iverksettes av fengselsdirektøren uten opphold. I den følgende paragrafen heter det: «Hvis legens anbefalinger ikke ligger innenfor direktørens fullmakter, eller direktøren ikke er enig i dem, skal direktøren straks legge legens råd samt en personlig rapport frem for overordnet myndighet.»
Ettersom denne praksisen ikke er innarbeidet i Norge ennå, mangler man et system for å kvalitetssikre fengselslederes beslutninger når de velger ikke å forholde seg til klare medisinskfaglige råd. Jeg ser med spenning frem til justismyndighetenes konklusjoner i denne saken.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/08, 12.6.08