Ett grep løser ikke utfordringene i fastlegetjenesten

Kronikk: Finn Henry Hansen, spesialrådgiver i Helse Nord RHF
Svein Steinert, prosjektleder i ALIS-Nord, Bodø kommune
Birgit Abelsen, forskningsleder ved Nasjonalt senter for distriktsmedisin

I HØST FASTSLO en nasjonal evalueringsrapport fra EY (Ernst & Young) at stabiliteten i fastlegekorpset er på vei ned. Etablerte fastleger slutter og unge leger vegrer seg for å bli fastlege i en tid der belastingen på fastlegene har økt. Situasjonen er nå uhåndterbar for mange. Det trengs flere fastleger, tryggere rammer og færre oppgaver.

Utålmodigheten er stor blant fastleger i hele landet, og skuffelse blant mange over at statsbudsjettet for 2020 ikke inneholdt det store løftet. Trepartssamarbeidet mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), KS og Legeforeningen arbeider med en nasjonal handlingsplan for fastlegeordningen. Planen er bebudet utpå nyåret, og det er god grunn til å forvente at planen vil danne grunnlag for nasjonale tiltak som merkes, både i vårens reviderte nasjonalbudsjett og kommende års statsbudsjett.

KONSEKVENSER I NORD. Som et supplement til de nasjonale utredningene har Helse Nord RHF tatt initiativ til å utrede fastlegetjenesten i Nord-Norge. Dette fordi en svekket fastlegetjeneste potensielt har store negative konsekvenser for spesialisthelsetjenesten, og fordi historisk erfaring tilsier at rekrutteringssvikt til legetjenesten alltid har rammet Nord-Norge hardest.

Under Helse Nord RHFs ledelse har en arbeidsgruppe med medlemmer fra KS Nord-Norge, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, ALIS-Nord, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, fastleger og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i høst lagt fram en rapport om fastlegetjenesten i Nord-Norge. Rapporten inneholder oppdatert og ny informasjon om status og utfordringer for fastlegetjenesten i nord som antas å ha gyldighet også for andre landsdeler. Basert på denne kunnskapen anbefales en rekke ulike tiltak. Helheten i dem er viktig, men noen av tiltakene er større og viktigere enn andre.

NASJONAL OPPTRAPPING. Siden utfordringene i fastlegetjenesten gjelder hele landet, er rapporten tydelig på at det trengs kraftfulle nasjonale tiltak som må virke over tid. Rapporten anbefaler

• å øke antallet fastleger og at dette skjer i form av en nasjonal flerårig opptrappingsplan.
• Det foreslås å øke basistilskuddets relative andel av totalfinansieringen – og at det legges til rette for at næringsmodellen fortsatt skal være foretrukket modell i byene, da dette ivaretar produktiviteten på måter som også kommer utkanten til gode.

UTDANNING – OG GEOGRAFI. Spesialistutdanningsløpet må sikres bedre enn i dag. Leger som skal inn i dagens og morgendagens fastlegetjeneste, må utdannes. Det har nylig kommet myndighetskrav om at alle fastleger skal være spesialist i allmennmedisin, eller i utdanning til å bli det. Tiltak som sikrer at det er mulig for fastleger å gjennomføre nødvendig spesialistutdanning i allmennmedisin, må prioriteres høyt. I tillegg til kvalifisert veiledning og oppfølging er det viktig å redusere den økonomiske belastningen og risikoen for fastleger under spesialistutdanning.

Tiltakene må ivareta geografiske fordelingshensyn. Alle har nytte av fastlegen, uansett hvor i landet de bor. Nasjonale tiltak må derfor innrettes slik at de ivaretar geografiske fordelingshensyn. Forbedringstiltak må tilpasses den betydelige variasjonen i forhold og forutsetninger som foreligger mellom by og land. Helse Nords rapport peker på løsninger som samlet kan sikre og styrke fastlegeordningen på kort og lang sikt i hele Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fra Dagens Medisin 19/2019, Kronikk og debatt-seksjonen