Et enhetlig system, fra ord til handling

Peder Heyerdahl Utne, Seniorrådgiver ved Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet

UNIVERSITETSSYKEHUSENES struktur og funksjon er en viktig del av hovedstadsprosessen og det nye Oslo universitetssykehus HF (OUS HF). Én av målsettingene er å få på plass et koordinert forsknings- og undervisningssystem på høyt internasjonalt i regionen, i tett samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO).
Sentralt for systemet er kjernen - et såkalt USS-nav - som skal understøtte forskningsaktiviteten og - kvaliteten gjennom blant annet å tilgjengeliggjøre kompetanse, støttefunksjoner og forskningsnettverk på tvers av helseforetakene. OUS HF (tidligere Aker, Rikshospitalet og Ullevål) skal, sammen med Det medisinske fakultet (UiO), i første rekke utgjøre USS-navet.
USS-navet
Et velfungerende universitetssykehussystem slik det nå legges opp til, vil imidlertid utfordre etablerte holdninger om samarbeid og samtidig utfordre partenes evne og vilje til å iverksette tiltak som kan bety organisatoriske og strukturelle endringer.  
Det er viktig at etableringen av et USS-nav ikke oppfattes som et mål i seg selv. Tvert imot bør man se på navet som et virkemiddel for å imøtekomme fremtidige utfordringer og fastlagte strategiske mål. I denne sammenhengen står Helse Sør-Øst egne målformuleringer om at kvalitet, samarbeid og god ressursutnyttelse, og at forskningen skal komme pasientene til gode, sentralt.
Skal imidlertid USS-navet fungere som en helhet, er det avgjørende at også UiO tar ansvar og aktivt eierskap til de her omtalte målformuleringene.
En naturlig arbeidsdeling
Det er videre grunn til å se operasjonaliseringen av et USS-nav som en naturlig arbeidsdeling mellom henholdsvis UiO- og sykehus-aksen.
Der UiO gjennom forskerutdanning og forvaltning av vitenskapelige stillinger tar et særlig ansvar for kvalitet («god forskning»), bør helseforetak(ene) ha et særlig ansvar for å påse at pasientenes sikkerhet og personvern ivaretas («etisk forsvarlig forskning»).
USS-navet må videre støttes opp av en finansieringsmodell som gjør det mulig å tenke langsiktig og internasjonalt, at aksen helseforetak og UiO kalibrerer sine prioriteringer med henblikk på effektiv bruk av ressurser, og sist men ikke minst, at tilgang og bruk av infrastruktur og annen forskningsstøtte ikke gjøres avhengig av valg av organisasjonsmodell og institusjonell tilknytning.   
Samhandling undergraves
Den tradisjonelle og til dels hierarkiske oppbygging av universitets- og sykehussektoren utfordres også av forskningens og forskernes behov for fleksible og effektive systemer for forvaltning og administrasjon av forskning. Den kompleksiteten som kjennetegnes dagens krav til administrasjon av større forskningsprosjekter, er i liten grad behandlet i det beslutningsgrunnlaget som danner utgangspunktet for et helhetlig universitetssykehussystem.
I Helse Sør-Østs forskningsstrategi er temaet så vidt berørt idet det her uttales:
«Forskningsforvaltningen i helseregionen omfatter gode nok, åpne og habile prosesser basert på faglig forsvarlige vurderinger. Prosessene innrettes slik at forskernes ressursbruk på administrasjon reduseres mest mulig. Forskningsforvaltningen understøtter redelighet og god kvalitet i forskningen og er koordinert med andre aktører».
Erfaring viser imidlertid at manglende samhandling på det forskningsadministrative området betyr økt byråkratisering og duplisering av administrative ressurser. Vi ser blant annet tendenser til at samhandlingsaspektet undergraves av partenes kortsiktige økonomiske og kontraktmessige betraktninger. Dette gjelder ikke minst formaliseringen av større forskningsprosjekter mellom UiO og helseforetakene.
Revirtenkingen
Noe av årsaken til dette kan nok tilskrives en utvikling i de senere år med atskillig mer fokus på det institusjonelle ansvar.
Dette er i og for seg viktig for å sikre strategisk styring og prioritering. Konsekvensen er imidlertid at institusjonene gjennom de administrative akser er blitt så opptatt av eierskap og egne interesser at det «sømløse» forskningssamarbeidet vanskeliggjøres. Revirtenkingen er derfor ikke bare et problem mellom fagmiljø, men etter min vurdering også høyst reell blant administrative ledere. Det er i denne anledningen et tankekors at der fagmiljøene gjennom økonomiske insentiver stimuleres til samarbeid, finnes det ikke tilsvarende insentiv i den administrative akse. En realisering av et USS-nav forutsetter derfor en betydelig endring i tenkesett - rettet mot enhetlig ledelsesstrukturer og etablering av felles administrative systemer.
Spørsmålet er imidlertid om dette er gjennomførbart uten organisatoriske tilpassinger.
En innbitt kamp seg imellom
Et USS-nav - bestående av OUS HF og UiO ved Det medisinske fakultet - arbeider i dag innenfor så mange overlappende områder, at behovet for koordinering og samordning er betydelig. Et eksempel er ny helseforskningslov og krav om etablering av systemer for internkontroll ved alle institusjoner som driver medisinsk og helsefaglig forskning. Et USS-nav med to parallelle internkontrollsystemer vil for den enkelte forsker fremstå som rimelig meningsløst.
På tilsvarende måte kan det reises spørsmål om i hvilken grad resultatorientert forskningsfinansiering i form av tellekanter stimulerer til samhandling mellom OUS HF og UiO. Min erfaring er at så ikke er tilfelle.
Tvert imot kan det til tider oppleves som om universitetssykehusene og UiO kjemper en innbitt kamp seg imellom - både om doktorgradsprosjekter, publikasjonspoeng og rettigheter til forskningsresultater.
Helseuniversitetet?
I tillegg er det et problem at universitetssykehusene og UiO - gjennom fakturering av overhead - flytter penger frem og tilbake uten at dette gir noen som helst merverdi verken for forskningen, pasientene eller samfunnet.
At det i dag ikke er politisk klima for etablering av et eget helseuniversitet, som «Karolinska Institutet», er forståelig - og bør uansett ikke gjennomføres som en «top down»- prosess. Det er imidlertid åpenbart at det ved implementeringen av et USS-nav - uavhengig av organisering - må ligge et eksplisitt krav om at også «forskningsbyråkratiet» rasjonaliseres etter samme forventninger som man legger opp til for den faglige akse.

Debatt, Dagens Medisin 04/09