Er vi kritiske nok til legemiddelindustrien?

Kronikk: Ragnhild Misje, andre års medisinstudent ved Universitetet i Oslo (UiO)
Anne Sigrid Lindblad Stokke, tredje års medisin- og forskerlinjestudent ved UiO

DAGENS LEGEMIDDELINDUSTRI har mekanismer som ligner svært på andre industrier. Vi mener at legemiddelindustrien har et særegent ansvar for å handle til samfunnets beste – og at samfunnet bør stille høye krav til denne industrien fordi produktene utgjør forskjellen på liv og død.

Legemiddelindustrien er en fellesbetegnelse for selskap som produserer medisiner for mennesker og dyr. I forbindelse med utrulling av koronavaksiner verden over har legemiddelselskapenes patenter og inntjeningsmuligheter kommet i fokus.

Vi vil imidlertid belyse hvordan industrien forholder seg til miljø og klima.

BÆREKRAFTEN. The International Federation of Pharmaceutical Manufacturers & Associations (IFPMA), der åtte av de ni største legemiddelfirmaene i verden er medlemmer, har stort fokus på etisk drift av sine selskaper. Organisasjonen skriver i sin Code of Conduct at det ikke finnes noen sann innovasjon uten etiske avgjørelser. Det bør også strekke seg til miljø- og klimaavtrykk.

Den norske bransjeforeningen for legemiddelselskaper, Legemiddelindustrien (LMI), skriver også på sitt nettsted at foreningen er beviss på det anvaret industrien har for liv og helse. Det er selvsagt viktig at legemidler er trygge å bruke, men produksjon av legemidler må verken ta liv eller ødelegge miljøet andre steder i verden.

I medisinsk etikk er det sentralt at en av legens viktigste oppgaver er å balansere pasientens behov opp mot samfunnets. I dette lyset er medisinens bærekraft et vesentlig poeng.

KLIMAAVTRYKKET? Produksjonen av legemidler utgjør også en fare for miljø og klima, og det finnes i dag ingen regler eller merkingssystemer for vurdering av arbeidsforhold, miljøforhold eller klimaavtrykk av et legemiddel når dette legemidlet vurderes for godkjenning i Norge eller EU. Eksempelvis ser man i India, som i dag står for produksjon av omtrent 20 prosent av verdens medisiner, en alvorlig økning av både mineraler og giftige stoffer i landets elver.

Samtidig ser man at India er blant landene i verden med høyest byrde av legemiddelresistente patogener. Utslipp fra produksjon av antibiotika bidrar til antibiotikaresistens. Legemiddelindustrien har årlig 55 prosents høyere klimagassutslipp enn all bilproduksjon samlet, og industrien er lite åpen om sitt klimaavtrykk.

Konsekvensene av utslipp fra legemiddelproduksjon er store og rammer både miljøet lokalt og klimaet globalt, og det er i liten grad regulert. Dette understreker muligheten industrien har til å skape en endring.

Majoriteten av forurensingen i naturen kommer gjennom bruk, i form av avfall fra mennesker og dyr. Det kan bedres ved reduksjon av den generelle medisinbruken. Noen medisiner vil verden imidlertid alltid behøve, men man kan produsere disse på en måte som gjør avfallsstoffene mindre skadelige for naturen.

MAKTEN. Legemiddelindustrien har enorm makt. Dette illustreres godt av Israels avtale med Pfizer, der man bytter koronavaksiner mot helsedata. Selv da kontrakten ble publisert, var enkelte momenter unntatt offentligheten, og avtalen har blitt kritisert fra flere hold for ikke å ivareta israeleres personvern.

Mellom en lege og en pasient er det et asymmetrisk maktforhold, og det er en lang tradisjon for å utfordre leger på å være seg sin egen makt bevisst. Dette har blitt et sentralt element i profesjonsetikken for helsearbeidere.

Legemiddelindustrien består riktignok ikke kun av profesjonsutdannede: Mange private eiere med flere interesser styrer den. Medisiner er imidlertid en helt essensiell del av helsevesenet, og de samme etiske avveiningene bør gjelde også her.

ETIKK-KRAVET. Legemiddelindustrien er i dag styrt av markedskrefter, og private aktører dominerer. Utviklingen av legemidler, og her er den høyaktuelle utviklingen av mRNA-vaksiner et godt eksempel, baserer seg imidlertid i stor grad på årevis med basalforskning, som i stor grad har foregått ved offentlige finansierte universiteter og laboratorier. Derfor kan vi som samfunn kreve at stater skal stille strenge etiske krav til legemiddelutviklere.

Det har vist seg vanskelig å finne omfanget av miljø- og klimaproblemene i legemiddelindustrien. Informasjonen er uoversiktlig og lite tilgjengelig. Produksjonen av legemidler er et monopolmarked i egenskap av at den krever stor fagkompetanse og enorme ressurser. Samtidig er det livsnødvendig at legemidler produseres effektivt. Den kombinasjonen må ikke hindre oss fra å være kritiske til industrien.

PREMISSENE. De siste årene har en rekke industriers miljø- og klimaavtrykk blitt problematisert. Det er på tide at det stilles spørsmål til legemiddelindustrien, også om disse problemene. Nettopp fordi industrien er så essensiell for liv og helse, bør den være en foregangsvirksomhet for bærekraftig drift. Det er den ikke i dag, og samfunnet svikter i å stille krav.

Legemiddelindustrien må eksistere, men det er vi som samfunn som skal definere på hvilke premisser.

Tilleggsinformasjon: Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at de begge er med i skrivegruppen til Studenter Uten Grenser.