Er sentralisering uunngåelig?
Vi må utvikle spesialiserte tjenester i kombinasjon med et bredere lokalt helsetilbud for å øke kvaliteten i norsk helsevesen - og samtidig oppnå en bedre ressursutnyttelse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Lasse Ruud-Hansen, logistikkekspert i PA Consulting Group
Anette Ravlo, logistikkekspert i PA Consulting Group
SPØRSMÅLET OM hva som er den optimale strukturen for norske helsetjenester, er aktualisert av den senere tids debatt om sykehusnedleggelser.
Strukturen må, som et minimum, vurderes i lys av hvordan kliniske resultater påvirkes av omstrukturering, ut ifra de øvrige kvalitative effekter som strukturen har for pasienter og pårørende - og det samlede kostnadsbildet.
GODE RESULTATER. Flere analyser viser at behandling ved spesialiserte enheter gir bedre kvalitet for pasientene. Dette gjelder også for akutte lidelser, der tiden fra skaden inntreffer til oppstart av behandling, er kritisk. For eksempel hevder helsemyndighetene i London å ha reddet 400 slagpasienters liv i løpet av en treårsperiode ved å gå fra tretten til tre akuttmottak. Dette er oppnådd til tross for at pasientene får opptil 45 minutter lengre reisetid.
Sentralisering bør støttes av koordinerte tiltak for å unngå unødige reiser og innleggelser, spesielt for grupper med hyppig bruk av tjenestene. Erfaring fra en større undersøkelse av pasienter som var innlagt ved sykehusene i Irland, viste at 50 prosent kunne ha vært behandlet i primærhelsetjenesten.
TILGJENGELIGHET. For kronisk syke, og eldre med svak helsetilstand, bør det investeres mer i lokale tilbud som gir verdige liv og som holder folk friske. For eksempel kan bilder og prøver tas lokalt, men eventuelt analyseres sentralt. For personer med behov for akutt helsehjelp må man finne effektive løsninger hvor unødige reiser unngås.
En annen analyse viser at én av tre pasienter som oppsøkte legevakten i London, kunne ha fått tilstrekkelig hjelp fra sin fastlege, helsestasjon, NHS Direct (en døgnåpen, nasjonal telefonvakt), eller apotek. Bedre tilgjengelighet av lokale tilbud for mindre kritiske tilstander samt etablering av en nasjonal «spørsmål og-svar-telefonvakt» kan være viktige virkemidler også i Norge.
NYE VIRKEMIDLER. Til sist skal helsevesenet etterstrebe mest mulig helse for hver krone. Vi mener nøkkelen ligger i godt koordinerte løsninger på tvers av lokale sykehus, sosialtjenester, hjemmesykepleie, sykehjem, fastleger - og de sentrale spesialiserte enhetene. Her er det store forbedringsmuligheter, for eksempel ved å ta i bruk nye virkemidler for effektiv kommunikasjon og kunnskapsutveksling mellom alle aktørene, inkludert pasienten og pårørende.
Vi må derfor utvikle spesialiserte tjenester kombinert med et bredere lokalt helsetilbud for å øke kvaliteten i norsk helsevesen - og samtidig oppnå en bedre ressursutnyttelse.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2014