Effektivt smittevern krever god lokalkunnskap

For å sikre at den nasjonale verktøykassen ivaretar distrikts-dimensjonen og inneholder relevante verktøy, trengs gode kanaler og store ører for systematisk erfarings- og kunnskapsutveksling mellom nasjonale, regionale og lokale nivåer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Anette Fosse

Kronikk: Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM), Institutt for samfunnsmedisin ved UiT – Norges arktiske universitet

DE SISTE UKENE har vi vært vitne til en dragkamp mellom nasjonale og lokale myndigheter om adgangen til å fatte selvstendige smittevernvedtak tilpasset lokale forhold.

Mange kommuner har en sårbar helsetjeneste og er i en annen fase av pandemien enn de nasjonale tiltakene er rettet mot.

På bakgrunn av dette har de vedtatt strenge lokale tiltak som beskyttelse mot ukontrollert smittespredning.

VIRKELIGHETSFORSTÅELSEN? Ingen har fasit på hva som er riktig strategi. Nasjonale tiltak er ikke like treffsikre overalt, og noen lokale tiltak kan ha skutt over mål. Sånn sett er vi i samme båt. Når båten blir til mens vi ror, er det ikke til å unngå at vi blir våt på føttene, både lokalt og nasjonalt.

Les også: Vurderer ulike tiltak i ulike deler av landet

Distrikts-Norge har lang erfaring med at det kan være vanskelig å nå frem med sine behov overfor nasjonale myndigheter. Verdenen ser annerledes ut ifra hovedstaden enn fra distriktskommuner. Et ferskt eksempel på dette er ambulanseflysaken, der virkelighetsforståelsen var svært ulik om du bodde i Finnmark eller i Oslo.

Koronapandemien ser ut til å følge samme mønster.

KUNNSKAPSBROER. Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) er opptatt av kunnskapsbasert brobygging mellom by og bygd. På et internasjonalt minisymposium om distriktsmedisin i Tromsø 2016 beskrev man utfordringer med å implementere nasjonale ordninger i distriktsområder. Mangelfull forankring og relevans for lokalsamfunnet og manglende justering av tiltakene til lokal setting var viktige momenter.

Med samfunnsmedisinsk kompetanse og god lokalkunnskap har kommuneoverlegene en unik posisjon til å rådgi administrasjon og kommunestyre – og bidra med verdifull lokalkunnskap til Fylkesmannen

Det er derfor nødvendig med systematisk vurdering av distrikts-dimensjonen i alle nasjonale tiltak.

GYLDIG I KRISETID. Nasjonalt senter for distriktsmedisins deltakelse i internasjonal forskning på et annet område – rekruttering og stabilisering – viser at to av suksesskriteriene er å anerkjenne det unike i distrikt og å inkludere distriktenes perspektiver. De siste ukenes erfaringer tyder på at denne kunnskapen er gyldig også i krisetid.

Nasjonale myndigheter har bedt Fylkesmennene om å skaffe oversikt over lokale vedtak og veilede kommunene. Kontakten med Fylkesmannen bør videreutvikles til en kanal for åpen, tillitsfull dialog mellom kommunene og de regionale og nasjonale myndighetene. Hver kommune er lovpålagt å ha en lege med ansvar for smittevern og beredskap.

Med samfunnsmedisinsk kompetanse og god lokalkunnskap har kommuneoverlegene en unik posisjon til å rådgi administrasjon og kommunestyre, og til å bidra med verdifull lokalkunnskap til Fylkesmannen.

HULLENE MÅ TETTES. Målet er å sikre helsen til flest mulig både i by og distrikt. Dette krever kunnskapsbasert tilpassing av tiltak. Foreløpig er det mange kunnskapshull, for eksempelvis om smittespredning i storbyer er annerledes enn smittespredning på landsbygda, betydningen av reisemønster, avstand til sykehus, avstand til legevakt, transport av pasienter – alt dette er forhold som må kartlegges for å kunne lage gode differensierte tiltakspakker.

For å sikre at den nasjonale verktøykassen ivaretar distrikts-dimensjonen og inneholder relevante verktøy, trengs gode kanaler og store ører for systematisk erfarings- og kunnskapsutveksling mellom nasjonale, regionale og lokale nivåer.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS