Dropp akronym – snakk enkelt og direkte om hjerneslag!

Martin Kurz, seksjonsoverlege ved Nevrosenteret, Stavanger universitetssjukehus.
VI HAR MED interesse lest kronikken fra Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), utstyrt med tittelen «Direktoratet må fjerne farlige akronymer». Her beskrives dagens situasjon i Norge hvor flere lokalmiljøer, i mangel av en nasjonal opplysningskampanje om symptomer på hjerneslag, kjører lokale og regionale hjerneslagskampanjer med ulik og varierende akronymbruk.
Mange akronymer eksisterer og enkelte aktører har lagt mye prestisje i å fremme eget akronym-bruk. FAST, SLAG og SOS er noen av dem. Med rett hevder LHL i oppslaget at prestisje må settes til side i en så viktig sak. Det handler om å nå ut med informasjon som kan redde liv.
SLAG? 80 prosent av dem som rammes av hjerneslag, kommer for sent til sykehuset til å få den mest effektive behandlingen. Derfor er det viktig å nå ut med informasjon om hva som er de mest hyppige symptomene på hjerneslag, og at du ved mistanke må ringe 113 med en gang. Jo raskere den slagrammede kommer til sykehuset, desto større er sjansen for at det ikke blir varige skader.
LHL går inn for akronymet SLAG hvor S står for språk, L for lammelse, A for ansiktsskjevhet og G for gangvansker. LHL hevder at hele syv av ti nordmenn synes dette er det beste akronymet. Men er det best? Og er det best kun fordi det er et norsk ord og fordi assosiasjon med sykdommen er gitt? Beskriver gangvansker et hjerneslagsymptom eller mer et ortopedisk eller generell problem? Hva om folk husker akronymet SLAG, men ikke hvilke symptomer de ulike bokstavene i akronymet står for?
Og viktigst av alt: Mangler ikke dette akronymet det mest avgjørende; å ringe 113? Umiddelbart?
PRESTISJE. I 2013 inviterte Helsedirektoratet alle regionale helseforetak, Stiftelsen Norsk luftambulanse og pasientforeninger til å delta i ett felles kampanjekonsept, hvilket oppnådde bred støtte. Målet var å lansere en nasjonal kampanje i regi av helsemyndighetene. Det ble imidlertid ikke igangsatt noen nasjonal kampanje ettersom Helse- og omsorgsdepartementet ikke fant midler til dette i statsbudsjettet.
Imidlertid gikk flere regionale helseforetak sammen om en pilotkampanje som ble kjørt i regi av Program for pasienttryggleik i Helse Vest. Vurderingene før kampanjen gikk på det samme som forfatterne av Dagens Medisin artikkelen kritiserer: Det eksisterer for mange akronymer og ingen av dem treffer problemstillingen godt. Og det er mye prestisje bundet opp mot de forskjellige akronymene.
EN OMVEI. Helse Vest gjennomførte en befolkningsundersøkelse før pilotkampanjen ble lansert. Det ble funnet at hele 62 prosent av befolkningen faktisk kunne nevne ett eller flere av symptomene på hjerneslag. De fleste hadde derimot ikke kjennskap til en huskeregel.
Hva må altså egentlig kommuniseres? Hvorfor velge en kommunikasjonsomvei via akronym? Hvorfor ikke kommunisere enkelt, direkte, klart og tydelig?
EFFEKT. Det er dette det regionale pasientsikkerhetsprogrammet og Helse Vest har gjort: Vi gikk direkte på symptomene på hjerneslag – og hvor viktig det er å ringe 113 med en gang: Smil – du har fått hjerneslag (fjes: lammelser i deler av fjeset)! Ut med språket. Hurra – du har fått hjerneslag (språkforstyrrelser)! Juble med armene i været – du har fått hjerneslag (lammelser i arm eller fot)!
SMIL er da altså ikke enda et nytt akronym, men direkte kommunikasjon av ett av de hyppigste symptomene på hjerneslag (facialisparese/hengende munnvik).
Til tross for det noe provokative kampanjeuttrykket, fikk kampanjen kun positiv tilbakemelding. Og den hadde effekt: Ved enkelte sykehus i Helse Vest steg antallet pasientbehandlinger med trombolyse til over 40 prosent. Landsgjennomsnittet var på 16,8 prosent, ifølge Hjerneslagregister 2014.
VEKK MED DEM! For tiden pågår det på nytt et forsøk på å få samlet alle kreftene til en nasjonal kampanje i regi av Helsedirektoratet. I utformingen av kampanjen bør det diskuteres hvilke uttrykk og virkemidler som skal brukes for å nå best ut med budskapet. Men jeg er enig i oppfordringen til LHL: At akronymene må fjernes. Det gjelder alle.
Vi må kommunisere direkte enkelt og tydelig. Det er viktig. Det redder liv!
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2015