Behandling av skrumplever og leverkoma er rusbehandling

Jon Storaas, daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO)
HVERT ÅR diagnostiseres 700 pasienter med skrumplever. 270 personer dør av skadene. En vanlig konsekvens av sykdommen er leverkoma. Så mange som 85 prosent av dem som får tilstanden, dør.
Behandling av de medisinske skadene av langvarig rusmisbruk har for lite fokus. Årlig diagnostiseres 700 nye tilfeller av levercirrhose, også kjent som «skrumplever». 270 personer dør av skadene.
Dette er forbausende høye tall. Dobbelt så mange døde i trafikken i 2015.
LEVERKOMA. Mer enn halvparten av dem som utvikler levercirrhose, har bakgrunn som alkoholikere eller sprøytemisbrukere. Femårsdødeligheten for levercirrhose er så mye som 85 prosent. Norske helsemyndigheter må foreta seg noe med denne sykdommen. Dette burde være et prioritert satsingsområde nå som regjeringen har bestemt seg for å løfte rusfeltet.
Levercirrhose fører til at leveren helt eller delvis slutter å fungere. Den mest dødelige konsekvensen av sykdommen er hepatisk encefalopati (HE), eller «leverkoma». Lidelsen oppstår fordi leveren ikke greier å rense blodet skikkelig, slik at bakterier og ammoniakk kommer inn i hjernens blodomløp og skader hjernecellene. Så mange som to av fem pasienter med skrumplever får dette.
LIVSKVALITET. Sykdommen er ofte ukjent blant helsepersonell, noe som fører til at den ofte blir oppdaget for sent. Leverkoma skader som nevnt hjernen og forveksles gjerne med demens. Ubehandlet vil leverkoma føre til at pasienten blir behandlingskrevende og, til slutt, dør.
Økt behandling av tilstanden vil føre til bedret livskvalitet og det vil også trolig redusere andre belastninger på helsetjenestene.
TA GREP! Vi trenger å satse på mer behandling av hepatitt C. Samtidig er det ikke sannsynlig at vi kommer til å «knekke» spredningskurven på hepatitt C, eller at vi greier å redusere alkoholforbruket i nærmeste fremtid. Dette resulterer i at vi må behandle flere skrumpleverpasienter i fremtiden. Derfor er det viktig at helsemyndighetene tar dette problemet på alvor og at vi sørger for å være rustet for utfordringene når de kommer.
Eksempelvis finnes det i dag ingen norske behandlingsretningslinjer for å behandle leverkoma. Det er viktig at vi følger Sverige og Danmark, som nå implementerer de amerikanske og felles-europeiske retningslinjene.
Det finnes heller ingen internasjonal diagnosekode. Helsemyndighetene må støtte opp under utviklingen av dette.
Ingen oppgitte interessekonflikter