Arbeidsplassen som arena for forebygging?

Torstein S. Johnsen, bedriftslege NSB/spesialist i arbeidsmedisin
NYLIG HAR EN godkjenningsordning for bedriftshelsetjenester (BHT) blitt vedtatt av regjeringen. Dette betyr at bedriftshelsetjenester må dokumentere kvalitet for å få godkjenning. Samtidig blir arbeidsgivere forpliktet til å bruke de godkjente bedriftshelsetjenestene i sitt HMS-arbeid.
Fra nyttår plikter bedrifter i åtte nye bransjer å tilknytte seg bedriftshelsetjeneste. Dette er en god nyhet for mange arbeidstakere i Norge - og for oss som jobber i bedriftshelsetjenester.
Løftene
Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen initierte arbeidet med godkjenningsordning og utvidelse av bransjeforskriften da han satt som statsråd i Arbeids - og Inkluderingsdepartementet (AID). Han skal derfor ha sin del av æren for resultatet som både arbeidstakerorganisasjonene og Arbeidstilsynet står bak. Etter at arbeidet for bedre bedriftshelsetjenester startet, skiftet Bjarne Håkon Hansen departement.
Statsråd Hanssen proklamerte tidlig som helseminister at han ville komme med dyptgripende reformer i det norske helsevesenet, og før sommeren la han frem Stortingsmelding 47 - Samhandlingsreformen. Ett av hovedmomentene i reformen var at pasientene skulle få bedre behandling der de bor. Dette skulle oppnås med et forbedret samarbeid mellom kommunene og helseforetakene. Det andre hovedmomentet var forebygging. Under presentasjonen av stortingsmeldingen fremhevet Hansen at «Det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Regjeringen vil satse mer på å unngå at folk blir syke».
For ansatte i bedriftshelsetjenesten er dette som god musikk i ørene. Vi er av de få helsepersonell i dette landet som jobber med forebygging på heltid, og vi er vant til å høre om forebygging i festtaler.
Skuffelsen
Når forebygging settes på dagsordenen i en mye omtalt stortingsmelding, var det grunn til å være optimist.
Når det i tillegg var kjent at statsråden som står bak samhandlingsreformen også dro i gang arbeidet med å få til en godkjenningsordning og bedret kvalitet i landets bedriftshelsetjenester, ble optimismen i BHT-ene enda større. Optimismen var så stor at mange av oss lastet ned Samhandlingsreformen for å lese mer. De innledende kapitlene gir god bakgrunn for de foreslåtte tiltak og det gir grunn til videre optimisme når det hevdes at «alle aktørgrupper må være med».
Hele kapittel 7 er forbeholdt forebygging. Under lesing av dette kapittelet mistet jeg litt av gløden og begynte nokså snart å bla utålmodig i kapittelet og etter hvert i hele stortingsmeldingen. Etter skumlesing og siden elektronisk søk gjennom hele stortingsmeldingen var skuffelsen stor.  I den 150 sider lange stortingsmeldingen finnes ingen av ordene bedriftshelsetjeneste, bedriftslege, arbeidsmedisin eller HMS:
Kunnskapståken
Har kunnskapen om arbeidets betydning for helsen blitt helt borte i samhandlingståken? 
I sin forrige jobb som minister for arbeids- og inkluderingsdepartementet hadde Bjarne Håkon Hansen hovedansvar for inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) og at arbeidslivet etterlevde arbeidsmiljølovens intensjoner. Da blir en bedriftslege enda mer overrasket og nesten trist når Samhandlingsreformen heller ikke omtaler Inkluderende arbeidsliv, IA, organisasjonene i arbeidslivet eller Arbeidstilsynet.
Det skjer mye godt forebyggende helsearbeid innenfor fastelegekontorenes fire vegger. Fastlegene prøver å forebygge så godt tiden strekker til, men alle andre forebyggingsstrategier fokuserer mest på det som skjer på arenaer utenfor helsetjenesten. Det kan det se ut som samhandlingsreformatorene har glemt.
Forebyggingen
Det finnes omfattende forskning som viser at det å være i et arbeidsforhold, er helsebringende.
Som arbeidsgiver er du i dag, jamfør Arbeidsmiljølovens § 3.4, forpliktet til å «vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne». I samarbeid med mange aktive bedriftshelsetjenester iverksettes det en rekke tiltak på mange arbeidsplasser av forebyggende karakter. Dette kan være alt fra fruktfat i lunsjen til turgrupper og gammeldanskvelder.
Innsatsen
Jeg kan nevne et eksempel fra min arbeidsplass, NSB. Der ble alle ansatte invitert med på «tur» langs Bergensbanen fra Bergen til Oslo i vår. All fysisk aktivitet ble registrert på nettet (dytt.no) og omregnet til skritt. Over 600 ansatte deltok og nesten alle fullførte turen mellom Bergen og Oslo i løpet av to vårmåneder. I gjennomsnitt gikk hver deltaker over ni kilometer daglig.
Regner man all denne aktiviteten om i forbrente kalorier, ville hver deltaker gjennomsnittlig forbrenne over seks kilo fett i løpet av disse to månedene. Et slikt resultat skal det godt gjøres å oppnå med individuell tilnærming mellom fastleger og pasienter.
Utfordringen
De høye forventningene til Samhandlingsreformen har bleknet litt. Men vi i bedriftshelsetjenestene håper at helse- og omsorgsministeren gjør alvor av at alle aktørene skal være med i det forebyggende arbeidet. Hvis han også løfter frem arbeidsplassen som en viktig helsefremmende faktor - og en viktig arena for forebygging - tror vi at forebygging kan bli noe mer enn festtaler.
Det står mange engasjerte helsearbeidere i mange gode bedriftshelsetjenester klare til å ta fatt i en slik utfordring.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/09