Å spare seg til fant

Innlegg: Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson og førstekandidat i Oslo for Miljøpartiet De Grønne

I ETTERKRIGSTIDEN begynte arbeidet med en god folkehelse og lik tilgang til helsetjenester av høy kvalitet for alle, dekket av det offentlige. Dette er kjernen i den norske helsetjenesten i dag, og er også kjernen i den grønne helsepolitikken. Men stadig flere og bedre behandlingsmuligheter økte kostnadene voldsomt.

For å kontrollere de økte kostnadene, innførte de to store partiene stykkprisfinansiering og markedsøkonomisk styring. Samtidig ble reduksjon i liggetid mulig – med nye behandlingsformer og operasjonsmetoder, dagkirurgi og standardiserte pasientforløp. Det gjorde at flere fikk hjelp og at sengetallet kunne reduseres. Til slutt kom man til det punktet der det ikke var mulig å spare mer på redusert antall senger uten at det gikk ut over pasientene. Vi er langt forbi det punktet i dag.

DOMINOEFFEKT. Vi ser nå et overbelegg i sykehusene som bidrar til flere innleggelser, komplikasjoner og død. Konstant oppbrukt reservekapasitet tvinger helsepersonell til å rasjonere ressursene. For få senger fører til pasientopphopning i akuttmottakene der liggetiden øker i påvente av undersøkelse, behandling og plass på avdeling. Iblant kommer behandlingen for sent.

Andre ganger blir pasientene en kasteball mellom kommunale helsehus eller sykehjem og sykehusene. For å få pasienten fortest mulig ut av sykehusene, overføres de for tidlig til de kommunale institusjonene – og må legges inn igjen kort tid etter. Mangelen på kapasitet gir en dominoeffekt og blir et problem som forplanter seg i systemet.

Slike situasjoner er uholdbare for pasienter og familiene deres, og svært kostbart for samfunnet.

NASJONALT LØFT! For få sykehussenger spenner også bein på samhandlingsreformen. Målet er at flest mulig skal få best og tidligst mulig hjelp nært sitt bosted. Vi må gjøre det attraktivt å jobbe i distriktene og ved legevaktene gjennom å bygge gode fagmiljøer lokalt. Slik sikres befolkningen gode legetjenester hele døgnet. Istedenfor bygges lokale tilbud ned ved at det er altfor få sengeplasser.

Miljøpartiet De Grønne har vært bekymret for høy beleggsprosent i sykehus og de uheldige følgene det har. Derfor vedtok vi nylig under vårt landsmøte at vi vil ha et nasjonalt løft for å øke antall senger i somatiske sykehus og i psykisk helsevern – slik at beleggsprosenten blir forsvarlig.

SPARER OSS TIL FANT. Dagens situasjon, slik Dagens Medisin rapporterte om på sitt nettsted 16. juni i år, er at sykehussektoren sparer seg til fant. Ved å forsøke å spare penger på å holde antallet sengeplasser lavere enn behovet, øker man i realiteten kostnadene – både på kort og på lang sikt.

De Grønne går til valg på å gi sykehusene de nødvendige investeringene slik at vi får et sunt, godt og effektivt helsevesen. Vi vil ta vare på sykehusene. Det er å ta vare på fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2017