De unge snakker lite med lege om prevensjon
Mens norske allmennleger mener de relativt ofte tar opp prevensjon med unge mennesker, sier bare et fåtall tenåringer selv at de snakker med lege eller helsesøster om seksualitet. De fleste diskuterer prevensjonsbruk med venner og kjæreste.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Dette kommer frem i en ny Sintef-rapport. Undersøkelsen omfatter 73 prosent av elevene i videregående skoler i Trondheim, og de fleste var i alderen 16 til 18 år.
Rundt 85 prosent av jentene, og 55 prosent av guttene, svarte at de diskuterer prevensjon minst én gang i måneden. Elevene diskuterer prevensjon i all hovedsak med jevnaldrende. 80 prosent av jentene snakker om prevensjon med sine venninner minst én gang i måneden. 40 prosent av guttene snakker med sine kamerater.
Jenter, som har faste kjærester, snakker også mye med dem om prevensjon. De av jentene (45 prosent) og guttene (20 prosent) som årlig diskuterer prevensjon med foreldrene sine, er de samme som hyppig diskuterer prevensjon med venner og kjæreste.
Gratis p-piller
Fra og med årsskiftet ble p-piller gratis for ungdom opp til og med 19 år. I løpet av kort tid kommer Helsedepartementet sannsynligvis til å gi grønt lys for at ungdom kan gå til helsesøster eller jordmor for å få resept på p-piller. Legeforeningen ønsker på sin side at p-piller skal gjøres reseptfrie, men foreløpig er det ikke politisk vilje til det. Snakker lite med voksne
Færre av ungdommene oppga at de snakket med voksne om prevensjon, men 45 prosent av jentene snakket med foreldrene sine om dette én gang i året. 40 prosent oppga at de snakker med helsesøster årlig, mens 30 prosent snakker med lege årlig. Undersøkelsen slår også fast at åpenheten til venner og voksne ikke endres særlig i løpet av de årene elevene går på skolen. Åpenhet omkring det å snakke om prevensjon, etableres i hovedsak før elevene begynner på videregående skole. P-pilleforsøket
Svært få prater med lege uten at de også prater med helsesøster. Det presiseres imidlertid at omfanget av samtaler med helsesøster ikke er representativt for ungdom i Norge generelt, fordi flere av jentene som deltok i undersøkelsen også hadde deltatt i p-pilleforsøket i Trondheim, slik Dagens Medisin skrev i årets første utgave (01/02-2002). Vet lite om bivirkninger
Undersøkelsen blant ungdommene i Trondheim viser også at jentene vet mye mer om p-piller enn guttene. Jentene visste blant annet mer om bivirkninger, men generelt hadde elevene kunnskapsmangel på enkelte områder. Få av elevene var klare over at bivirkninger, som vektøkning og humørforandring, forekommer hyppigst i starttfasen ved p-pillebruk. Så mange som 60 prosent av ungdommene visste ikke at p-pillen er et sikrere prevensjonsmiddel enn kondom. Kun 10-20 prosent av elevene som deltok i undersøkelsen, visste hvordan p-pillebruk påvirker risikoen for kreft og blodpropp. - Tankevekkende
Thomas Hansen og Finn Egil Skjeldestad ved Sintef Unimed er ansvarlige for undersøkelsen. De mener det er tankevekkende at prevensjonskonsultasjoner ikke øker kunnskapsnivået blant unge jenter. - Undersøkelsen viser at et årlig besøk hos lege eller på helsestasjonen betyr lite for kunnskapen - sammenlignet med informasjon de mottar i vennenettverket. Forskerne mener resultatene også viser at man ikke skal være redd for at andre enn legene kan formidle viktig informasjon om p-piller. - Undersøkelsen avdekker at ungdom, særlig jentene, vet mye om de kroppslige forandringene ved p-pillebruk, men lite om alvorlige bivirkninger og helseskader. Hva vil ungdommen vite?
- Undersøkelsen kan være et signal om at helsepersonell burde være mer åpen for hva brukeren trenger å vite - og ikke så mye hva de synes de burde formidle, sier Thomas Hansen. Ifølge både Hansen og Skjeldestad viser undersøkelsen at skolene bør undervise mye mer om seksualitet og prevensjon enn det som gjøres i dag. - I læreplanene finnes få og vage føringer, og kun for tiende klasse. Vi mener undervisningen bør styrkes i ungdomsskolen og innføres også i den videregående skolen. Det bør legges vekt på å fremme kommunikasjonen rundt prevensjon og informere bedre på områder som påvirker de unges prevensjonsadferd, og der kunnskapen er dårlig, sier de to forskerne til Dagens Medisin.
- Må bli bedre i møtet med ungdom Hans Kristian Bakke er enig i at helsevesenet må bli flinkere i sitt møte med ungdommen. Legeforeningen har besluttet at Helsetjenester for ungdom blir tema for Legeforeningens statusrapport i 2002. Presidenten i Legeforeningen ser det ikke som bekymringsfullt at unge mennesker snakker om prevensjon med venner, kjærester eller familie, men innrømmer at leger og helsevesenet for øvrig har en vei å gå. Dreier fokus
- Det er positivt at ungdommen snakker med familie og venner om prevensjon, men undersøkelsen viser også at helsevesenet må bli bedre i det å møte ungdom. Jeg tror at fastlegeordningen vil gjøre det lettere for ungdommene å snakke med allmennlegene om prevensjon, sier Dnlf-presidenten til Dagens Medisin. - Legeforeningen erkjenner at det bør satses på denne aldersgruppe. Derfor har vi for det kommende året valgt å fokusere helsetjenester for ungdom, legger Bakke til. Søker allmennlegene
Også Legeforeningen er kjent med at det er et underforbruk av helsetjenester blant ungdom. - Barn og unge i skolealder konsulterer allmennlegene anslagsvis tre millioner ganger i året. Til sammenligning har skolehelsetjenesten bare 300.000-400.000 konsultasjoner årlig, hvorav de fleste er avtalte rutinekontroller, opplyser Bakke. Han mener dette viser at ungdom i størst grad i dag søker allmennlegene. - En definert rolle
Legeforeningens president tror det er viktig å satse på ungdomshelsetjeneste av mange grunner. - I Nederland har de adskillig færre aborttall hos ungdom enn i Norge. Det kan skyldes at allmennlegene der har en klart definert rolle i det forebyggende helsearbeidet overfor ungdom. Myndighetene i Norge bør seriøst vurdere å benytte den muligheten som ligger i fastlegeordningen til å styrke både det forebyggende og den kurative helsetjenesten, sier Hans Kristian Bakke. Opphav:
Fra og med årsskiftet ble p-piller gratis for ungdom opp til og med 19 år. I løpet av kort tid kommer Helsedepartementet sannsynligvis til å gi grønt lys for at ungdom kan gå til helsesøster eller jordmor for å få resept på p-piller. Legeforeningen ønsker på sin side at p-piller skal gjøres reseptfrie, men foreløpig er det ikke politisk vilje til det. Snakker lite med voksne
Færre av ungdommene oppga at de snakket med voksne om prevensjon, men 45 prosent av jentene snakket med foreldrene sine om dette én gang i året. 40 prosent oppga at de snakker med helsesøster årlig, mens 30 prosent snakker med lege årlig. Undersøkelsen slår også fast at åpenheten til venner og voksne ikke endres særlig i løpet av de årene elevene går på skolen. Åpenhet omkring det å snakke om prevensjon, etableres i hovedsak før elevene begynner på videregående skole. P-pilleforsøket
Svært få prater med lege uten at de også prater med helsesøster. Det presiseres imidlertid at omfanget av samtaler med helsesøster ikke er representativt for ungdom i Norge generelt, fordi flere av jentene som deltok i undersøkelsen også hadde deltatt i p-pilleforsøket i Trondheim, slik Dagens Medisin skrev i årets første utgave (01/02-2002). Vet lite om bivirkninger
Undersøkelsen blant ungdommene i Trondheim viser også at jentene vet mye mer om p-piller enn guttene. Jentene visste blant annet mer om bivirkninger, men generelt hadde elevene kunnskapsmangel på enkelte områder. Få av elevene var klare over at bivirkninger, som vektøkning og humørforandring, forekommer hyppigst i starttfasen ved p-pillebruk. Så mange som 60 prosent av ungdommene visste ikke at p-pillen er et sikrere prevensjonsmiddel enn kondom. Kun 10-20 prosent av elevene som deltok i undersøkelsen, visste hvordan p-pillebruk påvirker risikoen for kreft og blodpropp. - Tankevekkende
Thomas Hansen og Finn Egil Skjeldestad ved Sintef Unimed er ansvarlige for undersøkelsen. De mener det er tankevekkende at prevensjonskonsultasjoner ikke øker kunnskapsnivået blant unge jenter. - Undersøkelsen viser at et årlig besøk hos lege eller på helsestasjonen betyr lite for kunnskapen - sammenlignet med informasjon de mottar i vennenettverket. Forskerne mener resultatene også viser at man ikke skal være redd for at andre enn legene kan formidle viktig informasjon om p-piller. - Undersøkelsen avdekker at ungdom, særlig jentene, vet mye om de kroppslige forandringene ved p-pillebruk, men lite om alvorlige bivirkninger og helseskader. Hva vil ungdommen vite?
- Undersøkelsen kan være et signal om at helsepersonell burde være mer åpen for hva brukeren trenger å vite - og ikke så mye hva de synes de burde formidle, sier Thomas Hansen. Ifølge både Hansen og Skjeldestad viser undersøkelsen at skolene bør undervise mye mer om seksualitet og prevensjon enn det som gjøres i dag. - I læreplanene finnes få og vage føringer, og kun for tiende klasse. Vi mener undervisningen bør styrkes i ungdomsskolen og innføres også i den videregående skolen. Det bør legges vekt på å fremme kommunikasjonen rundt prevensjon og informere bedre på områder som påvirker de unges prevensjonsadferd, og der kunnskapen er dårlig, sier de to forskerne til Dagens Medisin.
- Må bli bedre i møtet med ungdom Hans Kristian Bakke er enig i at helsevesenet må bli flinkere i sitt møte med ungdommen. Legeforeningen har besluttet at Helsetjenester for ungdom blir tema for Legeforeningens statusrapport i 2002. Presidenten i Legeforeningen ser det ikke som bekymringsfullt at unge mennesker snakker om prevensjon med venner, kjærester eller familie, men innrømmer at leger og helsevesenet for øvrig har en vei å gå. Dreier fokus
- Det er positivt at ungdommen snakker med familie og venner om prevensjon, men undersøkelsen viser også at helsevesenet må bli bedre i det å møte ungdom. Jeg tror at fastlegeordningen vil gjøre det lettere for ungdommene å snakke med allmennlegene om prevensjon, sier Dnlf-presidenten til Dagens Medisin. - Legeforeningen erkjenner at det bør satses på denne aldersgruppe. Derfor har vi for det kommende året valgt å fokusere helsetjenester for ungdom, legger Bakke til. Søker allmennlegene
Også Legeforeningen er kjent med at det er et underforbruk av helsetjenester blant ungdom. - Barn og unge i skolealder konsulterer allmennlegene anslagsvis tre millioner ganger i året. Til sammenligning har skolehelsetjenesten bare 300.000-400.000 konsultasjoner årlig, hvorav de fleste er avtalte rutinekontroller, opplyser Bakke. Han mener dette viser at ungdom i størst grad i dag søker allmennlegene. - En definert rolle
Legeforeningens president tror det er viktig å satse på ungdomshelsetjeneste av mange grunner. - I Nederland har de adskillig færre aborttall hos ungdom enn i Norge. Det kan skyldes at allmennlegene der har en klart definert rolle i det forebyggende helsearbeidet overfor ungdom. Myndighetene i Norge bør seriøst vurdere å benytte den muligheten som ligger i fastlegeordningen til å styrke både det forebyggende og den kurative helsetjenesten, sier Hans Kristian Bakke. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Beslektede artikler: | - P-pillepraksisen endret |
| - Kjenner ikke til angrepillen | |
| - Positiv til legeforslag |
Dagens Medisin 02/02
Tine Dommerud
