Kreftregisteret: Svært bekymret for at færre møter opp til screening

Lederen for screeningprogrammet for livmorhalskreft i Kreftregisteret, Ameli Tropé, forteller til Dagens Medisin at de ser en nedgang i deltakere i screeningprogrammet, der oppmøtet igjen er under 70 prosent. Nedgangen er tydelig blant kvinner over 40 år.

– Vi ser en klar nedgang i oppmøtet blant norske kvinner under pandemien, fastslår hun.

I starten av 2020 så tallene «veldig lovende» ut, men etter at landet stengte ned, møtte færre enn forventet til screening.

Veldig bekymret
– Vi er veldig bekymret. I 2019 var dekningsgraden i Norge på over 70 prosent. Målet for dekningsgraden er 80 prosent. Nedgangen er veldig alvorlig fordi vi fra før har et lavt oppmøte i Norge. Vi har drevet #sjekkdeg-kampanjen, og har gjennom de siste årene møysommelig klart å få til en økning, før landet stengte ned i fjor. Det er veldig trist å rykke mange hakk tilbake nå.

Til sammenligning hadde Sverige en deltakelse på 79 prosent i 2018, opplyser Tropé.

– Hadde utviklingen fra januar og februar fortsatt, ville det grovt regnet ha vært 55.000 flere som tok prøve i 2020, sammenlignet med tidligere år. Blant alle de rundt 55.000 ekstra kvinnene som vi hadde håpet skulle sjekke seg i 2020, vet vi at det nå er mange som går rundt med alvorlige celleforandringer, og til og med kreft.

Konsekvenser
Tropé peker på at konsekvensene på sikt ved ikke å ta livmorhalsprøve, er at de nå venter å se flere tilfeller av celleforandringer som rekker å utvikle seg til livmorhalskreft – og i verste fall flere tilfeller av langtkommen kreft.

Utviklingen kan stanses dersom flere sjekker seg i 2021.

– Ved screening oppdages det alvorlige celleforandringer hos cirka to prosent av kvinnene som tar prøve, og 0,1 prosent har livmorhalskreft. Hvis en gruppe på rundt 55.000 kvinner ikke møter til screening, kan vi dermed regne med at vi går glipp av 1100 tilfeller med alvorlige celleforandringer og 55 tilfeller med kreft.

Kreftregisteret opplyser at ut ifra krefttilfellene som foreløpig er registrert i screeningprogrammet, ser det nå ut til å bli en reduksjon på omtrent 40 krefttilfeller i 2020.

– Oppdages celleforandringer, blir man fulgt opp og behandlet for dette. Hvis man oppdager at det er kreft, ser man det oftere tidligere med screening. Målet med livmorhalsprogrammet er å forebygge kreft og fange opp kreft så tidlig som mulig.

– Når venter dere å se et eventuelt etterslep i klinikken?

– Det tar ofte ti år fra alvorlige celleforandringer til kreft. Men noen vil vi nok se her og nå, i løpet av det neste året.

GRAF OVER DEKNINGSGRAD: Oversikten til Kreftregisteret over dekning i antallet for dem som har møtt til livmorhalsscreening, tar utgangspunkt i de fylkene i Norge som fortsatt har treårs-intervaller på screening etter livmorhalskreft med livmorhalsprøve.

Viser til opphopning
Ifølge Tropé viser forskning at om lag en tredel av dem som har alvorlige celleforandringer (CIN2+), kommer til å utvikle livmorhalskreft – og at de årlig vanligvis behandler (koniserer) 7000 kvinner med forebyggende behandling for dette.

– Det vil komme en opphoping av koniseringer som følge av dette. Vi må forvente et betydelig etterslep med behov for undersøkelser og behandlingsbehov.

– Hva vil dere gjøre med dette?

– De som ikke kom i 2020, sender vi automatisk purring til nå. Vi må også formidle til behandlere at de må ruste seg for at det kan komme flere til utredning og behandling.

Slik skal de følge opp
Lederen for screeningprogrammet forklarer at de nettopp sendte nok en purring til 24.000 kvinner som ikke tok prøve etter påminnelse nummer to i fjor.

– På kort sikt vil vi nå sende brev og påminnelser, orientere i pressen og jobbe aktivt i sosiale medier. Vi ønsker å oppfordre alle kvinner som ikke har møtt, til å møte.

Tropé forklarer at planen nå er å sende ny påminnelse til de kvinnene som ble innkalt i fjor, som ikke tok prøve. Hun har også et viktig budskap til primærhelsetjenesten.

– Fastlegene må spørre når kvinnene tok livmorhalsprøve sist, og må nå følge dem opp litt ekstra på dette området, sier hun, og tilføyer at det i hovedsak er fastlegene som tar disse prøvene.

Var aldri unødvendig
Tropé presiserer at hun ikke tror det er fastlegene som først og fremst står bak at det er lavere deltakelse, men at kvinnene som har fått påminnelse, har tenkt at det screening ikke er viktig.

– Vi antar at de kvinnene som har blitt kalt inn til screening, kanskje ikke tenker at dette er viktig å undersøke akkurat nå. Det er nok noen som tenker at dersom man ikke er syk, skal man ikke undersøkes unødvendig og belaste helsetjenesten. Men screening er ikke en unødvendig tjeneste, selv med de nedstengingstiltakene som nå er i kraft i samfunnet, presiserer hun.

Fastlegene er klare
Ståle Onsgård Sagabråten, styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin, tror nedgang i screening for livmorhalskreft kan komme av at noen kvinner oppfatter slike konsultasjoner som mindre viktige, og derfor ikke bestiller time hos fastlegen når de får innkalling til screening.

– Dette problemet føyes inn i rekken av konsultasjoner som noen pasienter kanskje tenker på som mindre viktige, sier han til Dagens Medisin.

– Det er viktig at alle kvinner som får innkalling, tar kontakt og får tatt celleprøver. Vi frykter at noen kvinner ikke har villet belaste fastlegepraksisen, eller har vært redde for smitte. Men dette skal vi få til.

Sagabråten peker på at noe av fastlegeaktiviteten gikk ned i starten av pandemien, men at det nå skal være god kapasitet til å gjennomføre rutinekontroller og screeningprogram som primærhelsetjenesten har ansvaret for.

– Dette programmet har vært en suksess og vi vet at det redder liv, så forsinkelsen må vi ta inn igjen.

Vil ha hjemmetesting av HPV for å ta igjen etterslep

Kreftregisteret sendte nylig inn en rapport til Helsedirektoratet med anbefaling om å ta i bruk selvtesting av HPV hos kvinner som ikke har møtt til livmorhalskreftscreening de siste ti årene.

– Vi mener dette bør innføres for å treffe denne gruppen. Dette er svært kostnadseffektivt og gjør at vi kan forebygge mange krefttilfeller, sier Ameli Tropé, leder i screeningprogrammet for livmorhalskreft i Kreftregisteret.

Ikke møtt på ti år
Tropé forteller at Kreftregisteret initialt, da de sendte rapporten, ønsket å benytte hjemmetesting for dem som ikke har møtt de siste ti årene. Kreftregisteret beregner i sitt mest optimistiske scenario at blant dem som ikke har sjekket på minst ti år, vil det være mulig å forebygge mer enn 500 tilfeller av livmorhalskreft i løpet av kvinnenes levetid.

– I tillegg har vi estimert at vi kan oppdage mellom fire og ti prosent krefttilfeller tidligere. Dette er kvinnene som ellers har størst risiko for å utvikle langtkommen kreft

Tropé forteller at da hun så de siste tallene om deltakelse i screeningprogrammet under pandemien, tenkte hun at det er enda viktigere å komme i gang. Hun tror at det etter hvert kan være fornuftig å rigge opp systemet sånn at de som ikke kommer til screening allerede etter første purring, får tilbud om hjemmetest.

– På denne måten kan vi fange opp flere som ikke har møtt opp til screeningen. Vi forbereder oss også til en ny epidemi som kan komme.

– Tidkrevende
Tropé presiserer at det vil ta tid å få ordningen på plass, slik at man ikke kan forvente at hjemmetesting blir noe som løser problemet med etterslep i screening under pandemien.

– Vi håper nå på å få bevilgninger slik at vi raskt kan komme i gang med arbeidet med å tilby kvinner hjemmetest. Vi er avhengig av betydelige omlegginger i logistikk og i systemene våre, blant annet på IKT-siden. Dette tar tid, så de som nå er forsinket med sin livmorhalsprøve, bør ikke vente for å se om det snart kommer et opplegg med hjemmetest, sier hun.

Ap støtter forslag
Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, stilte nylig skriftlig spørsmål i Stortinget til helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) om problemstillingen.

– Vil statsråden sørge for at HPV-hjemmetesting blir innført i tråd med de anbefalinger Kreftforeningen nå har kommet med, og når kan tilbudet forventes å være innført?

Kjerkol viser til at kostnadsberegningene som er sendt inn fra Kreftregisteret, viser at tilbudet i første omgang vil brukes for å sjekke pasienter som ikke har møtt i en periode over åtte–ti år.

– Lederen for screeningprogrammet i Kreftregisteret peker på at pandemien viser at det kan være enda viktigere å tilby hjemmetesting for å fange opp kvinner som ikke møter til screening. Hva tenker du om det?

– Det er viktig å nå dem som ikke møter til screening, særlig etter pandemien, og at hjemmetester er en god måte for å fange dem opp. Det er også en kostnadseffektiv metode. 

– Hva vil Ap gjøre med saken dersom dere kommer i regjering etter valget?

– Hvis statsråden lar dette ligge helt til over valget, vil vi selvsagt legge til rette for at selvtesting også kan brukes i tråd med anbefalingene fra Kreftregisteret.

– Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt forespørsel fra Helsedirektoratet om å innføre hjemmetest i livmorhalsscreeningen. Dette er noe vi vil se på, men det er for tidlig å konkludere i saken før departementet har gjennomført konkrete vurderinger rundt blant annet kostnader, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) til Dagens Medisin.