Velkommen til Dagens Medisin!
www.dagensmedisin.no bruker cookies for trafikkmåling og optimalisering av innhold. Fortsett å bruke nettsiden normalt hvis du godtar dette. Les mer
Dette er ikke overraskende. Tvert imot, det er gått nesten eksakt slik som fagfolk spådde på forhånd. Samhandlingsreformen har svært lite med «samhandling» å gjøre. Derimot omfatter den et sett av virkemidler for å flytte ansvar for pasientbehandling fra spesialisthelsetjenesten og over til kommunehelsetesten. Meget sterke økonomiske insentiver er tatt i bruk. Slike insentiver virker; liggetiden i sykehus er gått kraftig ned.
Feilaktig faglig analyse
Problemet er at Samhandlingsreformen bygger på en feilaktig faglig analyse. Det er simpelt hen ikke korrekt at enda kortere sykehusopphold og kjappere utskrivninger er gunstig for pasientene.
Resultater beskriver Helsetilsynet nå:
Kommunikasjonen ved utskrivning er dårlig. Ja! Fordi man prioriterer raske fremfor gode utskrivninger
Legemiddellister er ofte feil. Ja! Fordi slike kjappe pasientforløp ikke gir tid til å finne ut hva som er riktig
Pasienter og pårørende har liten mulighet for å påvirke. Ja! Fordi kort liggetid er prioritert høyere enn pasientmedvirkning (selv om pasientmedvirkning og «pasientens helsetjeneste» er velegnede begreper i festtalene)
Relasjonene mellom spesialist- og primærhelsetjenesten er blitt mer «elektroniske» og mindre «personlige». Ja! Fordi personlige relasjoner forvaltningsnivåene imellom, som ville vært det det viktigste samhandlingstiltaket av alle, ikke har noen plass i en reform som seiler under falskt flagg.
Ansvaret er politisk
Som fryktet skyver statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet ansvaret over på de utøvende ledd. «Det er alvorlig dersom sykehusene og kommunene ikke følger opp samarbeidsavtalene», sier hun til NRK.
Men problemets rot er ikke der. De utøvende ledd svarer på de økonomiske insentivene akkurat slik man måtte forvente. Nøkkelen ligger hos statssekretæren selv, og hennes departement:
Forskriften om kommunal betalingsplikt for «utskrivningsklare» pasienter må oppheves eller i hvert fall gjøres mindre brutal. Den gir kommunen intet annet valg enn å ta i mot pasienter hals over hode, uansett kvalitet på utskrivningen
I stedet for statstilskudd for kommunale akutte døgnenheter (KAD), som skal brukes i stedet for sykehusinnleggelseog er etablert i større antall enn det er behov for, burde kommunene få tilskudd til gode forsterkede korttidsplasser for god videre behandling og rehabilitering etter sykehusopphold. Det er svært gode erfaringer med slike tilbud. Sannsynligvis kan de både redusere dødelighet, bedre funksjon og redusere behovet for reinnleggelser. Men dagens politikk oppmuntrer ikke kommunene til å etablere slike gode tilbud. Kommunene er pent nøtt til å danse etter de insentivene som er etablert.
Det er slike tiltak vi trenger. Ikke flere samarbeidsavtaler, kvalitetsforskrifter eller fiffige slagord.
Del:
Kommentarer
Kommentarfeltet er stengt.
Vi holder kommentarfeltet åpent mellom KL 7.00 og 20.00. Velkommen tilbake i åpningstiden!
Sykepleier
15.03.2016 19.41.23
Da vil jeg bestille konstruktive løsninger fra TBW/Helsetjeneste-aksjonen som faktisk kan løse mange av de problemene og utfordringene som norsk helsetjeneste har nå - og i årene fremover. Og det kan ikke ventes mer penger eller personell (hvis noen tror det må de våkne!!!). KAD-tilbudet er ikke lenger øremerket i kommunene - og jeg må derfor spørre forfatteren mener dette skal håndteres av sykehus.
I boken "Reformer i norsk helsevesen. Veier videre." Prof. Noralv Veggeland (red) Akademika forlag, 2013 - foregripes den kritikken av Samhandlingsreformen som Helsetilsynet fremfører i dag. Wyller har altså rett når han hevder at disse uheldige virkningene ligger kortene allerede i det metodiske utgangspunktet. De ansvarlige politikerne valgte - i sin arrogante ideologisk forblindelse - bevisst å se bort fra fagfolkenes og forskernes velbegrunnede innvendinger, og fattet sine beslutninger på grunnlag av lemfeldige utredninger som må karakteriseres som rene politiske bestillingsverk.
Kvaliteten på dette målstyrte politiske håndverket holder rett og slett ikke mål.
Jfr.:
http://tidsskriftet.no/article/3136770/
"Det er også foruroligende når professor Veggeland viser hvilke uoverkommelige problemer som ligger latent i samhandlingsreformen, og hvordan disse problemene, når de har kommet til overflaten, har tvunget myndighetene i andre land til å reversere tilsvarende reformer."
Et annet problem som jeg har oppfattet at følger av samhandlingsreformen, er alle pasientene som ikke lenger for spesialisert rehabilitering, men i stedet får lavere kvalitet på fysioterapitilbud i kommunene. Pasienter med langvarige muskelskjelettilstander får ikke lenger stå i kø hos fysioterapeuter med driftstilskudd lenger. Hvis fysioterapeutene får inn "kronikere", vippes de fort ut igjen- med beskjed om at ingenting hjelper- til tross for tidligere erfaring hos samme pasient med god lindring av ulike muskelskjelettilstander.Dette skaper sannsynligvis falskt lave tall over mennesker med kroniske tilstander som nå står uten behandlingstilbud-men ikke er registrert på noen liste som en som står på vent- uten tilbud. Det betenkelige er at fysioterapeutene og manuellterapeutene ser ut til å gå politikernes ærend her- ved ikke å ta inn pasientene eller la dem stå i kø på vent; ergo eksisterer ikke pasientene eller deres behov i noen statistikk. De lider i stillhet- disse lavstatusgruppene i helsevesenet.
Alle reformer må jo justeres noe der, under veis.... https://sykepleien.no/2015/08/velferdsteknologien-imponerer-bare-synd-folk-ikke-far-glede-av-den ...
Så slipper de å bli med på den siste, farlige reis.... http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/08/19/fosse--skjonner-dere-alt-det-som-star-her/ ...
I den samkjørte pilletilpassede, uansvarlige heis... https://www.youtube.com/watch?v=1Un_oHaf798 ...
Torgeir Bruun Wyller er professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus og styreleder i Helsetjenesteaksjonen