Heksejakt på akademikere i Tyrkia

Denne uken starter den internasjonale psykologikongressen i Japan. Dit kommer 8000 forskere og praktikere fra hele verden for å dele sitt fag, lære av hverandre og bidra til utvikling av samfunnet. Fra ett europeisk land kommer det ingen. I Tyrkia har det etter kuppforsøket i forrige uke blitt igangsatt en heksejakt på akademikere som savner sidestykke i moderne tid i Europa. Ingen akademikere eller studenter får reise ut av landet, og tusenvis er oppsagt fra sine stillinger. 

Dette er kulminasjonen av en prosess som starter lenge før kuppforsøket. Tidligere i år sendte Den europeiske psykologføderasjonen (EFPA) et brev til Tyrkias statsminister der vi protesterte mot at akademikere, inkludert psykologer, ble anholdt og holdt i arrest fordi de hadde skrevet under på et opprop for fred og menneskerettigheter. EFPA avholdt også sitt halvårlige presidentmøte i Istanbul i mai. Vår tyrkiske kolleger fortalte om situasjonen. Det som hadde skjedd til da var alvorlig, samtidig rådet en viss optimisme. Etter kuppforsøket, er det lite optimisme igjen. Når vi i disse dager hører fra våre kolleger er det via eposter der de takker for samarbeidet. De sier de ikke vet noe om fremtiden, om de i det hele tatt har en jobb, eller får lov til å fortsette sine praksiser eller prosjekter. 

Regjeringen i Tyrkia har med andre ord over lengre tid drevet en jakt på akademikere som ga uttrykk for sine verdier med utgangspunkt i sine fag. Det vi nå ser, er at regjeringen benytter kuppforsøket i midten av juli til å renske ut all akademisk motstand mot eget regime.  

Dette er et alvorlig slag mot akademisk frihet og en trussel mot det tyrkiske samfunnet. Å kneble akademikere og undergrave utdanning og forskning, hører ingen sted hjemme i et demokratisk samfunn. Tyrkia er med i The International Council of Science, som har slått tydelig fast at fri bevegelse av akademikere er en fundamental bærebjelke for samfunnet. Denne bjelken har president Erdogan nå revet bort. 

Vi vil savne våre tyrkiske kolleger på den internasjonale psykologikongressen i Japan denne uken. Jeg har kolleger i Tyrkia som jeg har møtt mange ganger og som nå både er oppsagt og hindret fra å delta. Det gjør meg trist å tenke på at disse flotte kollegene nå er offer for en som truer med å bringe landet bort fra demokratiet og over mot tyranniet. Jeg håper fremtiden blir bedre, men må innrømme at optimismen sitter langt inne.