Tor Levin Hofgaards blogg

Gratulerer med dagen!

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tor Levin Hofgaard

Tor Levin Hofgaard er psykologspesialist og bloggen er skrevet i perioden han var president i Norsk psykologforening. Han jobber fra 1/1-2020 i MOMENT organisasjon og ledelse. Bloggen er avsluttet.

Da helse- og omsorgsminister Bent Høie presenterte hovedlinjene i primærhelsemeldingen 7. mai, var det et gjennombrudd for et helhetlig menneskesyn i førstelinjetjenesten. Det er en seier for pasientene, og det er all grunn til å gratulere.

Når helsestatsråden lover lovfesting av psykologer i kommunene innen 2020, er det et tydelig signal om at regjeringen mener alvor med mantraet "pasientenes helsetjeneste". Psykologer sitter på en kjernekompetanse som kommunene ikke skal kunne velge seg bort fra. Slik lød den klare meldingen fra talerstolen der ministeren stod bak mikrofonen. I lovforslaget som legges fram for Stortinget i 2016, vil "psykolog" spesifikt listes opp som en profesjon kommunen har plikt til å tilby sine innbyggere. Profesjonsnøytraliteten er altså en saga blott. I tillegg vil regjeringen presentere en opptrappingsplan med finansiering over fem år for at kommunene skal bli i stand til å etterleve lovpålegget.

Psykiske lidelser utgjør en av våre største helsemessige samfunnsutfordringer, og vil trolig være den aller viktigste årsak til sykdomsbelastning i vestlige land i 2020, ifølge Verdens helseorganisasjon. I Norge manifesterer problematikkens seg blant annet i den lite flatterende statistikken over unge mennesker som støtes ut av arbeidslivet grunnet psykisk uhelse. Ett viktig grep for å forebygge en negativ utvikling, vil være å gi befolkningen lett tilgjengelig psykisk helsehjelp i kommunene der de bor. Før utfordringene tårner seg opp og får langvarige konsekvenser.

Med primærhelsemeldingen viser regjeringen at den vil noe på psykisk helsefeltet. Festtaleformuleringer om "helhetlige helsetjenester" får med dette et håndfast uttrykk. Psykisk og fysisk helse henger sammen. Det er en god stund siden vi skjønte at Descartes distinksjon mellom kropp og sjel hadde vitenskapen mot seg. Men i vår vitenskapskultur har det vært vanlig med et skille. Det er noe av årsaken til at medisinen er inndelt i somatikk og psykiatri. Å se bort ifra hvor uhensiktsmessig denne todelingen kan være, kan få alvorlige konsekvenser for dem helsevesenet er til for; pasientene.

Høie oppsummerte det kort og konsist: "Blir en rygg vond når livet er vanskelig, kan psykolog være like viktig som fysikalsk behandling". Men da må kompetansen være for hånden. Det er det regjeringen nå legger til rette for med støtte i Stortinget. Vi trenger de klokene hodene der folk bor, ikke bare de varme hendene, for igjen å bruke ministerens ord.

Mange kommuner er allerede godt i gang med å bygge opp kompetanse. De tilbyr psykologhjelp med lav terskel. De etablerer tjenester der psykologer spiller på lag med andre yrkesgrupper. Fleksible tjenester der fagfolkene er ute på arenaene der helse skapes: på skolene og i barnehagen. De gir råd og veiledning til barnehagepersonell, lærere, foreldre, de avlaster fastlegene. Det fungerer. Brukerne får hjelp, tjenesteyterne er glade og lokale politikere og administratorer ser at det lønner seg.

Men hjelpen har vært tilfeldig og ulikt fordelt. Det har vært postnummeret ditt som har avgjort om du har hatt et tilbud. Nå ser vi en ende på denne urimelige situasjonen. Det er det simpelthen historisk sus over. Vi som er psykologer gleder oss til å ta fatt.

Powered by Labrador CMS