Tommy Skars blogg

God dag, mann! - Økseskaft!

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Som unge syntes jeg det var veldig moro når min mor leste høyt folkeeventyret «God dag, mann! - Økseskaft!» fra Asbjørnsen og Moes folkeeventyrsamling. Flere tiår senere synes ikke jeg det er like moro når Oslo kommune svarer slagrammede og pårørende som ferjemannen som får besøk av lensmannen.

LHL Hjerneslag er i ferd med å kartlegge hvordan koronapandemien påvirker rehabiliteringen for slagrammede. Etter at vi hadde besøkt Forsterket rehabilitering Aker (FRA) i Oslo kommune, fant vi grunn til å skrive brev til helsebyråd Robert Steen. I brevet av 21. august skrev vi blant annet dette:

«På spørsmål om hvordan situasjonen påvirker FRA, får vi opplyst at som følge av Covid-19 måtte FRA stoppe opp med oppfølgingstimene for de mest sårbare pasientene en periode til de fikk organisert isolerte treningslokaler til oppfølgingstimene. Dette, i tillegg til at de hjemmeboende pasientene fikk noe mindre tjenester hjemme som følge av Covid-19, har ført til at mange pasienter har falt i funksjon i denne perioden. Både medlemmer i LHL Hjerneslag og pasienter ved FRA er bekymret for hva som skjer videre. Slik vi har forstått det, må FRA finansiere smittevernstiltak av ordinært 2020-budsjett. Dette opplyser FRA kan medføre en reduksjon av antall plasser fra september på ca. 40 prosent og at de kun kan tilby samlet for sine pasienter 25 timers oppfølging per uke, selv om behovet er over det dobbelte (behovet er på 65 behandlingstimer per uke). Dersom FRA skulle dekket dagens behov, måtte ansette de to vikarene de allerede benytter slik at tilbudet på 25 timer i uken opprettholdes og ansette ytterligere to fysioterapeuter i hundre prosent stillinger for å møte det økende behovet».

Svaret som kom 31. august var ikke fra byråden, men fra kommunalråd Svein Lyngroth og seksjonssjef Kari Elisabeth Sletnes. «Gjennom pandemiperioden har kommunen prioritert å opprettholde tilbudet ved FRA», svarer de.

Hva betyr å prioritere? I Store medisinske leksikon på nett kan vi lese at prioritering betyr å sette noe først, og dermed rangere noe foran noe annet. I helsetjenesten betyr det både å gi bestemte pasienter eller pasientgrupper forrang fremfor andre når det gjelder diagnostikk, behandling, rehabilitering eller pleie, og vurdering av om nye tiltak skal innføres eller ikke.

Når Dagsavisen 7. september stiller samme spørsmål til byråd Steen er det nok en gang byråkratiet som får jobben med å svare slagrammede, pårørende og Oslos øvrige befolkning, og igjen er det seksjonssjef Sletnes som svarer. Her kommer innrømmelsen: «- De første månedene av koronapandemien måtte tilbudet dessverre begrenses for å kunne gi forsvarlige tjenester og ivareta nødvendige smittevernhensyn». Hvorfor var dette utelatt fra svarbrevet av 31. august?

Her ligger hunden begravet: Koronapandemien HAR påvirket tilbudet ved FRA. Hadde Oslo kommune i denne perioden PRIORITERT FRA, slik de skrev, så hadde FRA fått ØKTE ressurser til å komme gjennom nevnte utfordring.

Videre skriver representanten for byrådsavdelingen for eldre, helse og sosiale tjenester: «Etter en gradvis opptrapping tilbyr nå Helseetaten igjen 23 plasser, det vil si den kapasiteten som var planlagt».

Dette høres ut som en prioritering. Men det er ingen prioritering fordi tilbudet først var tatt ned og så er det tilbake på der det var. Hadde Oslo kommune prioritert FRA, så hadde antallet plasser faktisk vært økt fordi etterspørselen er større enn tilbudet.

Til Dagsavisen skriver byrådsavdelingen at «vi mener at tilbudet til slagpasientene har vært like god i koronatiden fordi tilbudet har vært uendret eller bedre. Vi har totalt sett hatt færre pasienter, men ingen reduksjon i antall leger og terapeuter». Dette synes vi kan virke som noe «kreativ bokføring», så vi spør da: Hva med de som da ikke har fått et tilbud?

Det som er interessant nå, er hva som skjer videre i høst. Det har ikke Oslo kommune svart på. For det som er på det er rene er følgende: FRA skal drifte sin virksomhet innenfor eksisterende 2020-budsjett (om vi har misforstått signalene fra Oslo kommune, må de korrigere oss her, noe de hadde anledning til oss i svarbrevet av 31. august, men ikke gjorde). Innenfor dette budsjettet skal FRA finansiere både ordinær drift og smitteverntiltak. To pluss to er fire, men to pluss tre er ikke fire. Én må ut, og det kan selvsagt ikke bli smitteverntiltakene.

Ledelsen og ansatte på FRA er ikke kjerringa, sønnene og dattera i folkeeventyret. De holder ikke «borg» hos Oslo kommune for å holde festlige lag. Nei, de gir nødvendig rehabilitering og oppfølging til noen av de mest sårbare pasientgrupper vi har. I motsetning til ferjemannen kan byråd Steen være stolt av sine medarbeidere på FRA: De gir et godt og nødvendig rehabiliteringstilbud til slagrammede og personer med ervervet hjerneskade.

Det er behov for å satse på FRA i framtida av to grunner: Behovet: Mange slagpasienter og andre i Oslo har behov for spesialisert og intensiv rehabilitering. I 2019 hadde FRA i underkant av 800 henvisninger som ikke fikk plass, og hvorav 90 prosent av disse var i målgruppen. Resultater: Pasienter som har vært inneliggende til rehabilitering ved FRA får i snitt 40-60 prosent økning av funksjonsnivå.

Per i dag leier FRA inn ekstra bemanning. Men som følge av at FRA må finansiere smittevernstiltak av ordinært 2020-budsjett, frykter vi at antall plasser må reduseres - kanskje med ca. 40 prosent - i høst, og at FRA kan bli tvunget til å tilby sine pasienter samlet et redusert antall timer oppfølging per uke.

Enkelte dukker opp en gang i året. Som barn var julenissen et høydepunkt 24. desember, slik Asbjørnsen og Moes eventyr var det i hverdagen. En gang i året dukker Oslo-politikerne opp med sitt budsjett. Da vil kanskje byråd Steen, om ikke akkurat være julenisse, så forhåpentligvis levere på oppvarmingen som hans byråkrater varsler i brevet til LHL Hjerneslag: «Arbeidet med Oslo-budsjettet for 2021 er godt i gang. Gjennom budsjettprosessen har byrådsavdelingen tett dialog med Helseetaten, hvor FRA er organisert. Byrådets budsjettforslag offentliggjøres 23.09.2020 (…)».

23. september håper vi svaret er økte ressurser til FRA, og ikke som ferjemannen til Asbjørnsen og Moe ville sagt det: «Ja, det er ikke langt unna; når du kommer opp bakken, så er du der straks».

Vi setter vår lit til Steen.

Powered by Labrador CMS