Steinar Madsens blogg

Vi trenger en «klok liste»

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Steinar Madsen

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

Hvilket legemiddel er det beste? Hvilket legemiddel bør jeg ha som førstevalg?

Det er spørsmål jeg stadig får av leger. På mange terapiområder er den medikamentelle behandlingen blitt svært uoversiktlig. Blant de mest uoversiktlige er diabetes og astma/KOLS. En kjapp opptelling viser at det finnes omkring 30 ulike legemidler og legemiddelkombinasjoner med over 20 forskjellige typer teknisk utstyr til behandling av astma/KOLS. Og som en stadig mer forvirret lege sa til meg: Alle legemiddelfirmaene hevder at akkurat deres produkt eller tekniske utstyr er det beste. Hva skal jeg tro på?

Det er ikke alltid lett å si hvilket legemiddel som er det beste. Men på noen områder har det gjennom forskning og erfaring utkrystallisert seg nokså klare førstevalg. Eksempelvis er atorvastatin er et godt førstevalg blant statinene. Det er rimelig, er effektivt og har bredt spenn i dosering. I de siste engelske retningslinjene for behandling av høyt kolesterol er atorvastatin første valg – ja nærmest eneste valg.

Mange behandlingsretningslinjer svikter på ett viktig punkt: Forenkling og standardisering. Det gis ofte råd om hvilke grupper av legemidler som er å foretrekke – men i mindre grad hvilke enkeltlegemidler som bør være førstevalg. Denne holdningen kan forsvares ut fra det synspunkt at det ikke foreligger direkte sammenlignende studier, og at det er «uakademisk» å gi noen anbefaling. Men da glemmes et viktig punkt: Forenkling er svært viktig for å oppnå god behandling og antagelig viktigere enn små effektnyanser mellom ulike legemidler i samme gruppe.

Jeg møter stadig pasienter i egen praksis som er fullstendig forvirret over den skiftende behandlingen de får. Mange ganger ser det ut som behandlingen blir skiftet fordi pasienten ikke får fullgod virkning av det første legemidlet. Noen leger synes for eksempel å sveve i den villfarelse at KOLS-medisiner gir en vesentlig bedring for pasientene. Det gjør de ikke, de er alle omtrent like gode - eller dårlige om man vil.

Går du inn på et sykehus i Stockholmsregionen finner du en liten bok som heter «Kloka listan för patienter» som kommer i ny utgave hvert år. Det er en kortfattet anbefaling av legemidler ved vanlige sykdommer. Det finns også en versjon av «Kloka listan» for leger. Resultatet er standardisering og forenkling av behandlingen.

Vi trenger som oftest bare en ACE-hemmer, en angiotensinreseptorblokker, ett diabetesmiddel, ett statin, ett KOLS-middel eller ett blodfortynnende legemiddel.

Tenk hvilken kvalitetshevning vi ville fått i behandlingen av de store pasientgruppene – som bare blir eldre og eldre og får flere og flere sykdommer. Og blir mer og mer forvirret av alle de legemidlene de bruker.

Powered by Labrador CMS